Mange har kanskje følt at Olympus har ligget litt etter i utviklingen de siste årene. De fikk en stopp i produksjonen fordi de flyttet fabrikken fra Kina til Vietnam i 2018, og derfor lanserte de ingen nye kameraer det året. I fjor var de igjen oppe og sto, og lanserte E-M1X og E-M5 Mark III. Det første kom med en rekke nyvinninger, men var kanskje for stort for de fleste Olympus-brukere.
Nå gjør Olympus noe med det, og tar de aller fleste funksjonene fra E-M1X og putter inn i det langt mer kompakte E-M1 Mark III, som er samme størrelse som E-M1 Mark II. Det som mangler er den svære søkeren og det motivdatabasen for autofokus-systemet fra E-M1X. Kameraet er utstyrt med samme bildebrikke, men har en helt ny TruePic IX bildeprosessor, i stedet for to TruePic VIII.
Mange ønsket seg nok dette for et år siden, men nå er det altså her, og vi har vært så heldige å få leke litt med det.
På tur med nytt kamera
Olympus tok oss med til Flatanger i Trøndelag der vi dro ut i båt med Ole Martin Dahle fra Ørenehuset. Med båten full av åte, og området fullt av havørn fikk både kameraer og fotografer prøvd seg.
Vi fikk ikke gjort noen ordentlig test av kameraet, eller sammenliknet med tidligere modeller, men kameraet er umiskjennelig en E-M1 på alle måter, og har du et slikt fra før, kjenner du deg umiddelbart igjen.
Vi utfordret autofokusen, og fikk noen blinkskudd, men om det var kameraets eller fotografens skyld når autofokusen bommet, skal vi ikke si for sikkert. Det er mange innstillingsmuligheter, og man kan gå seg bort hvis man ikke er sikker på hva man driver med.
Olympus-ambassadør, Kai Jensen, var med oss og ga gode råd underveis, men når man ikke er vant til havørn, er det lett å miste den ut av søkeren og dermed miste fokus. Kameraet plukket alltid opp fokus når vi fant den igjen, men det ble fort en del uskarpe bilder i prosessen. Vi kjørte tross alt med en skuddtakt på 15 bilder pr. sekund.
Så vidt vi har kunnet bringe på det rene, er søkeren den samme som i E-M1 II, mange ønsker seg større, raskere og mer høyoppløst søker, og vi vil aldri finne på å protestere mot det, men vi hadde ingen problemer med noe av dette i kampens hete. Det eneste måtte være at det var litt vanskelig å se riktig utsnitt når man kjørte med høy skuddtakt. Men vi så i hvert fall nok til å ikke bomme vesentlig.
Kameraet har visstnok samme autofokusmotor som E-M1 II med seneste firmware. Siden vi ikke har sammenliknet, kan vi ikke si noe sikkert, men det ville overraske oss om ikke den ekstra prosessorkraften i TruePic IX-prosessoren ikke gjorde sitt til å forbedre autofokusen allikevel. Ellers brukes den ekstra prosessorkraften i stor grad til de nye funksjonene den har arvet fra E-M1x. Øyegjenkjenningen har blitt forbedret, så nå kan du i mye større grad stole på at den finner øyet og klarer å holde fokus på det.
Nye funksjoner
Den mest spennende, nye funksjonen er nok håndholdt High Res, som vi først fikk på E-M1X. Det betyr at du kan ta et bilde på 50 megapiksler uten stativ. Det fantastiske er at dette faktisk funker. Du får en utrolig detaljrik bildefil. Det som er mest imponerende er at den normalt vil være bedre enn det du fikk ut av et kamera med 50 megapiksler.
Grunnen til det er måten bildet tas på. Det tas 16 eksponeringer. Mellom hver eksponering har kameraet flyttet seg litt, for du klarer ikke å holde det helt stille. Dermed får du ikke bare flere piksler, men du får bedre fargesampling som gjør at kameraet ikke trenger å interpolere fargene, og du får dermed bedre fargeoverganger. Ikke minst gir denne teknikken kameraet mulighet til å forstå hva som er detaljer og hva som er støy, og fjerner derfor støy meget effektivt, så man får mindre støy. Faktisk er det ganske utrolig hvor lite støy man kan få.
Vi gjorde en veldig enkel test – tok et bilde med håndholdt High-Res på ISO 6400 – en ISO-verdi som normalt gir mye støy på et bilde tatt med MFT. Når vi tar det inn i Photoshop og forstørrer til 100% er det svært lite støy og mye detaljer. Her snakker vi 50 megapiksler, og vanligvis er det mye synlig pikselstøy på 100%, uansett hvilket kamera du bruker. Hvis du ikke trenger 50 megapiksler, og reduserer bildestørrelsen til 20 megapiksler, slik det vanligvis er når du tar bilder med E-M1, er støyen praktisk talt ikke-eksisterende, selv på 100% forstørrelse.
Det betyr at dersom du har et stillestående motiv, får du langt høyere bildekvalitet om du bruker håndholdt High-Res enn om du tar bare ett vanlig stillbilde. Det fungerer naturligvis ikke på bevegelige motiver.
Bildestabilisator
Bildestabilisatoren er den samme som i E-M1X, og altså den beste som er å få. Den skal kunne stabilisere inntil 7 trinn med objektiver uten egen stabilisator, og inntil 7,5 trinn i samarbeid med stabilisatoren i enkelte Olympus-objektiver. 7,5 trinn tilsvarer ca 200 ganger lenger lukkertid enn du hadde klart uten stabilisatoren! Det åpner derfor for ganske vanvittige muligheter.
Digitalt ND-filter
Kameraet kan emulere ND-filter med styrke på 2-5 blendertrinn, som du kan velge i menyen. Så vidt vi har forstått, gjør kameraet dette ved å ta flere korte eksponeringer med litt mellomrom. Det spesielle er at du kan se effekten i søkeren, slik at du vet omtrent hvordan resultatet vil bli. Denne funksjonen kan du kombinere med tradisjonelle ND-filtre, og kan gjøre at du, med et 5-trinns filter, kan velge alle styrker mellom 0 og 10 trinn, uten å måtte bruke mange filtre eller et variabelt filter (som tar bildekvaltiet).
Starry night
Dette er en helt ny funksjon vi ikke har sett før. Det er rett og slett en funksjon for å fokusere på stjernehimmelen. Det er alltid vanskelig å få stjerner skarpe, for de ligger ikke egentlig i samme fokusplan som «vanlig» uendelig fokus. Denne funksjonen har en innstilling for stativ og en for håndholdt. I begge tilfeller bruker kameraet litt tid på finne korrekt fokus på stjernene. Men når det er gjort får du helt korrekt fokuserte bilder av stjernehimmelen. Det er en funksjon med litt smalt bruksområde, men kan være veldig nyttig når du trenger det, og gjør det gøy å prøve å ta bilder av slikt.
Oppsummering
Det er lett å kritisere Olympus for å ta et «gammelt» kamera og putte det inn i ny, mindre innpakning – «same shit, new wrapping». De gjorde det med E-M5 III i høst (som i praksis var en E-M1 II i mindre hus) og de gjør det nå. Vi kan ikke si oss uenige i det. Det er alltid bedre med noe nytt og spennende.
Samtidig er det selve merkevaren til Olympus å levere avansert funksjonalitet i liten innpakning. Mange var skuffet i fjor da E-M1X kom på markedet, nettopp fordi den var for stor. Da blir det litt feil å kritisere dem for å gjøre noe med nettopp det. Ja, vi ønsker oss alltid noe nytt, men vi ønsker oss også små Olympus-kameraer. Derfor er dette en nyhet som nok vil bli tatt godt imot av mange Olympus-brukere.
Pris og levering
Olympus OM-D E-M1 Mark III blir tilgjengelig i slutten av februar. Det vil kun komme i svart, men i ulike kit med følgende priser:
Kun hus: 19 999,-
Kit med 12-40mm f/2.8 PRO: 26 999,-
Kit med 12-100mm f/4 IS PRO: 30 999,-
Det er med andre ord ikke mye å spare på å kjøpe kit, sammenliknet med å kjøpe kamera og objektiv hver for seg. For pakken med 12-40mm blir det bare knapt 500 kroner billigere, mens det for pakken med 12-100mm blir i underkant av 1200 kroner billigere enn å kjøpe dem hver for seg.
Nytt kit-objektiv
Samtidig med det nye kameraet lanseres et nytt, kompakt kit-objektiv, som ikke er beregnet for E-M1, men snarere for E-M5. Det er et 12-45mm f/4 PRO. Det betyr at det er i toppserien til Olympus, men med mindre blender enn de mest lyssterke, for å gjøre det mindre og lettere.
Vi har sett det, og prøvd det på en E-M5 III, og syntes det balanserte utmerket på det kameraet. 12-40mm f/2.8 PRO vil mange synes blir for stort på et såpass kompakt kamera. Derfor er det et kjærkomment tillegg til objektivutvalget fra Olympus.
Vi vet lite eller ingenting om bildekvaliteten, men i og med at det er et PRO-objektiv, må vi forvente at det er på samme, høye nivå som de andre i serien. Objektivet er også værtettet, men uten bildestabilisator. Konstruksjonen og byggekvaliteten minner veldig om 12-40 f/2.8, men det er vesentlig mindre og lettere.
Objektivet vil komme i kit med E-M5 Mark III etter hvert, men kan også kjøpes løst. Da har det en veiledende pris på 6999,-
I og med at objektivet er en hel blender mindre lyssterkt enn 12-40mm f/2.8, synes vi kanskje prisen er litt stiv – knapt 500 kroner mindre. Men det er verdt litt å få et objektiv som er kompakt og balanserer godt, så det kan fort være verdt det allikevel.
Havørnbildene i denne artikkelen er fra jpg, da det ikke er noen råkonverter tilgjengelig ennå. De er skarpet opp og med noe økt fargemetning.
Nå gjør Olympus noe med det, og tar de aller fleste funksjonene fra E-M1X og putter inn i det langt mer kompakte E-M1 Mark III, som er samme størrelse som E-M1 Mark II. Det som mangler er den svære søkeren og det motivdatabasen for autofokus-systemet fra E-M1X. Kameraet er utstyrt med samme bildebrikke, men har en helt ny TruePic IX bildeprosessor, i stedet for to TruePic VIII.
Mange ønsket seg nok dette for et år siden, men nå er det altså her, og vi har vært så heldige å få leke litt med det.
På tur med nytt kamera
Olympus tok oss med til Flatanger i Trøndelag der vi dro ut i båt med Ole Martin Dahle fra Ørenehuset. Med båten full av åte, og området fullt av havørn fikk både kameraer og fotografer prøvd seg.
Vi fikk ikke gjort noen ordentlig test av kameraet, eller sammenliknet med tidligere modeller, men kameraet er umiskjennelig en E-M1 på alle måter, og har du et slikt fra før, kjenner du deg umiddelbart igjen.
Vi utfordret autofokusen, og fikk noen blinkskudd, men om det var kameraets eller fotografens skyld når autofokusen bommet, skal vi ikke si for sikkert. Det er mange innstillingsmuligheter, og man kan gå seg bort hvis man ikke er sikker på hva man driver med.
Olympus-ambassadør, Kai Jensen, var med oss og ga gode råd underveis, men når man ikke er vant til havørn, er det lett å miste den ut av søkeren og dermed miste fokus. Kameraet plukket alltid opp fokus når vi fant den igjen, men det ble fort en del uskarpe bilder i prosessen. Vi kjørte tross alt med en skuddtakt på 15 bilder pr. sekund.
Så vidt vi har kunnet bringe på det rene, er søkeren den samme som i E-M1 II, mange ønsker seg større, raskere og mer høyoppløst søker, og vi vil aldri finne på å protestere mot det, men vi hadde ingen problemer med noe av dette i kampens hete. Det eneste måtte være at det var litt vanskelig å se riktig utsnitt når man kjørte med høy skuddtakt. Men vi så i hvert fall nok til å ikke bomme vesentlig.
Kameraet har visstnok samme autofokusmotor som E-M1 II med seneste firmware. Siden vi ikke har sammenliknet, kan vi ikke si noe sikkert, men det ville overraske oss om ikke den ekstra prosessorkraften i TruePic IX-prosessoren ikke gjorde sitt til å forbedre autofokusen allikevel. Ellers brukes den ekstra prosessorkraften i stor grad til de nye funksjonene den har arvet fra E-M1x. Øyegjenkjenningen har blitt forbedret, så nå kan du i mye større grad stole på at den finner øyet og klarer å holde fokus på det.
Nye funksjoner
Den mest spennende, nye funksjonen er nok håndholdt High Res, som vi først fikk på E-M1X. Det betyr at du kan ta et bilde på 50 megapiksler uten stativ. Det fantastiske er at dette faktisk funker. Du får en utrolig detaljrik bildefil. Det som er mest imponerende er at den normalt vil være bedre enn det du fikk ut av et kamera med 50 megapiksler.
Grunnen til det er måten bildet tas på. Det tas 16 eksponeringer. Mellom hver eksponering har kameraet flyttet seg litt, for du klarer ikke å holde det helt stille. Dermed får du ikke bare flere piksler, men du får bedre fargesampling som gjør at kameraet ikke trenger å interpolere fargene, og du får dermed bedre fargeoverganger. Ikke minst gir denne teknikken kameraet mulighet til å forstå hva som er detaljer og hva som er støy, og fjerner derfor støy meget effektivt, så man får mindre støy. Faktisk er det ganske utrolig hvor lite støy man kan få.
Vi gjorde en veldig enkel test – tok et bilde med håndholdt High-Res på ISO 6400 – en ISO-verdi som normalt gir mye støy på et bilde tatt med MFT. Når vi tar det inn i Photoshop og forstørrer til 100% er det svært lite støy og mye detaljer. Her snakker vi 50 megapiksler, og vanligvis er det mye synlig pikselstøy på 100%, uansett hvilket kamera du bruker. Hvis du ikke trenger 50 megapiksler, og reduserer bildestørrelsen til 20 megapiksler, slik det vanligvis er når du tar bilder med E-M1, er støyen praktisk talt ikke-eksisterende, selv på 100% forstørrelse.
Det betyr at dersom du har et stillestående motiv, får du langt høyere bildekvalitet om du bruker håndholdt High-Res enn om du tar bare ett vanlig stillbilde. Det fungerer naturligvis ikke på bevegelige motiver.
Bildestabilisator
Bildestabilisatoren er den samme som i E-M1X, og altså den beste som er å få. Den skal kunne stabilisere inntil 7 trinn med objektiver uten egen stabilisator, og inntil 7,5 trinn i samarbeid med stabilisatoren i enkelte Olympus-objektiver. 7,5 trinn tilsvarer ca 200 ganger lenger lukkertid enn du hadde klart uten stabilisatoren! Det åpner derfor for ganske vanvittige muligheter.
Digitalt ND-filter
Kameraet kan emulere ND-filter med styrke på 2-5 blendertrinn, som du kan velge i menyen. Så vidt vi har forstått, gjør kameraet dette ved å ta flere korte eksponeringer med litt mellomrom. Det spesielle er at du kan se effekten i søkeren, slik at du vet omtrent hvordan resultatet vil bli. Denne funksjonen kan du kombinere med tradisjonelle ND-filtre, og kan gjøre at du, med et 5-trinns filter, kan velge alle styrker mellom 0 og 10 trinn, uten å måtte bruke mange filtre eller et variabelt filter (som tar bildekvaltiet).
Starry night
Dette er en helt ny funksjon vi ikke har sett før. Det er rett og slett en funksjon for å fokusere på stjernehimmelen. Det er alltid vanskelig å få stjerner skarpe, for de ligger ikke egentlig i samme fokusplan som «vanlig» uendelig fokus. Denne funksjonen har en innstilling for stativ og en for håndholdt. I begge tilfeller bruker kameraet litt tid på finne korrekt fokus på stjernene. Men når det er gjort får du helt korrekt fokuserte bilder av stjernehimmelen. Det er en funksjon med litt smalt bruksområde, men kan være veldig nyttig når du trenger det, og gjør det gøy å prøve å ta bilder av slikt.
Oppsummering
Det er lett å kritisere Olympus for å ta et «gammelt» kamera og putte det inn i ny, mindre innpakning – «same shit, new wrapping». De gjorde det med E-M5 III i høst (som i praksis var en E-M1 II i mindre hus) og de gjør det nå. Vi kan ikke si oss uenige i det. Det er alltid bedre med noe nytt og spennende.
Samtidig er det selve merkevaren til Olympus å levere avansert funksjonalitet i liten innpakning. Mange var skuffet i fjor da E-M1X kom på markedet, nettopp fordi den var for stor. Da blir det litt feil å kritisere dem for å gjøre noe med nettopp det. Ja, vi ønsker oss alltid noe nytt, men vi ønsker oss også små Olympus-kameraer. Derfor er dette en nyhet som nok vil bli tatt godt imot av mange Olympus-brukere.
Pris og levering
Olympus OM-D E-M1 Mark III blir tilgjengelig i slutten av februar. Det vil kun komme i svart, men i ulike kit med følgende priser:
Kun hus: 19 999,-
Kit med 12-40mm f/2.8 PRO: 26 999,-
Kit med 12-100mm f/4 IS PRO: 30 999,-
Det er med andre ord ikke mye å spare på å kjøpe kit, sammenliknet med å kjøpe kamera og objektiv hver for seg. For pakken med 12-40mm blir det bare knapt 500 kroner billigere, mens det for pakken med 12-100mm blir i underkant av 1200 kroner billigere enn å kjøpe dem hver for seg.
Nytt kit-objektiv
Samtidig med det nye kameraet lanseres et nytt, kompakt kit-objektiv, som ikke er beregnet for E-M1, men snarere for E-M5. Det er et 12-45mm f/4 PRO. Det betyr at det er i toppserien til Olympus, men med mindre blender enn de mest lyssterke, for å gjøre det mindre og lettere.
Vi har sett det, og prøvd det på en E-M5 III, og syntes det balanserte utmerket på det kameraet. 12-40mm f/2.8 PRO vil mange synes blir for stort på et såpass kompakt kamera. Derfor er det et kjærkomment tillegg til objektivutvalget fra Olympus.
Vi vet lite eller ingenting om bildekvaliteten, men i og med at det er et PRO-objektiv, må vi forvente at det er på samme, høye nivå som de andre i serien. Objektivet er også værtettet, men uten bildestabilisator. Konstruksjonen og byggekvaliteten minner veldig om 12-40 f/2.8, men det er vesentlig mindre og lettere.
Objektivet vil komme i kit med E-M5 Mark III etter hvert, men kan også kjøpes løst. Da har det en veiledende pris på 6999,-
I og med at objektivet er en hel blender mindre lyssterkt enn 12-40mm f/2.8, synes vi kanskje prisen er litt stiv – knapt 500 kroner mindre. Men det er verdt litt å få et objektiv som er kompakt og balanserer godt, så det kan fort være verdt det allikevel.
Havørnbildene i denne artikkelen er fra jpg, da det ikke er noen råkonverter tilgjengelig ennå. De er skarpet opp og med noe økt fargemetning.
Foto: Erik Faarlund
Havørn. Olympus E-M1 III, 40-150mm f/2.8 Pro @ 150mm f/3,2 1/1250s ISO 200
Foto: Erik Faarlund
Havørn. Olympus E-M1 III, 40-150mm f/2.8 Pro @ 150mm f/4 1/640s ISO 200
E-M1 III med håndholdt High-Res (50MP) ISO 6400, 100% forstørrelse. Her er det lite støy å finne. Klikk på bildet for å se det i full størrelse.
Samme bilde som over, men redusert tilbake til standard oppløsning, 20 megapiksler. All støy er i praksis borte, selv på pikselnivå.
