Molnes' landskaper

Når Rune Werner Molnes stiller ut på Galleri Allmenningen i Bergen er det motiver fra sunnmørskysten, Lofoten, Senja og Island som henger på veggene.

- Fotografiene er så klare og tydelige at man nærmest hører bølgene og kjenner saltvannet piske mot ansiktet, skriver Galleri Allmenningen i utstillingens pressemelding.

Utstillingen er en introduksjon til Rune Werner Molnes som fotograf.

- Målet med utstillingen er å gi betrakterne en opplevelse, på linje med det islandske landskapet, som man ikke kan forholde seg nøytral til, forteller Molnes til foto.no. - Utstillingen, slik den henger nå, er en hyllest til det vakre og nærmest tidløse i naturen, en søken etter det opprinnelige som vi har mistet på veien. Husene som er på vei tilbake til naturen minner oss om at vi, som alt annet rundt oss, er forgjengelig.

Molnes har drevet med foto i rundt 20 år, de fire siste av dem som kunstfotograf på heltid. Utdanningsbakgrunnen er fra filosofistudier på Universitetet i Bergen og siviløkonomstudiet på NHH.

- Førstnevnte valgte jeg å studere ut fra en brennende interesse, mens handelshøyskolen valgte jeg fordi det var et ”fornuftig” valg og en vei til en trygg og godt betalt jobb.

- Lenge før jeg begynte på disse studiene hadde interessen min for fotografiet blitt vekket på ungdomsskolen, i fotografi valgfag. Der stod jeg i mørkerommet i lukten av fremkallingsveske og så hvordan et av mine første kystmotiv i sort/hvitt gradvis kom til liv. Jeg opplevde kraften i et fryst øyeblikk.

Etter endt utdannelse jobbet Molnes som økonomi- og salgssjef i ulike bedrifter. Men etter tre års "vegring" bestemte hans seg for å hoppe av "hamsterhjulet" til fordel for en usikker fremtid som fotograf.

- På det tidspunktet hadde jeg i praksis to jobber, hvor jeg gjerne ble sittende til langt ut på natten med fotorelaterte oppgaver. Så valget var også av hensyn til familien, for å få mer tid med dem. Jeg hadde også begynt å selge noe fotokunst, og så at det kanskje var mulig å livnære seg som fotograf. I dag er jeg bevisst på at jeg er heldig og privilegert som har funnet et arbeid som gir meg så mye mening i hverdagen, og henter frem det på dager hvor det butter imot.

Molnes trekker frem sin evne til å balansere sin indre perfeksjonist opp mot det lekne og kreative.

- Blir man for opphengt i de fine detaljene kan man ende opp med å bli sin egen verste kritiker i så stor grad at man ikke produserer noe som helst. Jeg tror at jeg har funnet en god balanse der, men velger å vise frem kanskje litt mindre enn det jeg burde.

- Som fotograf nyter jeg godt av at jeg har beholdt barnesinnet i den forstand at jeg tror at jeg er åpen for nye vinklinger og synspunkter, at jeg tør prøve noe nytt og er forholdsvis uredd når det kommer til hva jeg først velger å presentere. Videre er jeg ganske selvstendig og bryr meg ikke forferdelig mye om hva andre måtte mene eller hvor mange ”likes” et bilde måtte få.

Molnes er fascinert av landskapet, men synes det er vanskelig å gi et enkelt svar på hvorfor han har valgt å dedikere så mye av tiden sin til landskapsfotografiet.

- Det føles bare veldig riktig, som et kall, at det er nettopp dette jeg skal bruke store deler av min korte tid på jorda til å formidle. Landskapsfotografi handler for meg også om å fine roen i en hverdag der vi blir bombardert mer eller mindre frivillig av inntrykk og informasjon. Det handler om å søke hjem mot det opprinnelige, et bånd til naturen vi kommer fra og en pause fra hverdagen. Om bevisstgjøring rundt sårbar natur.

- Det å vandre rundt i naturen med kamera er for meg en fin øvelse i aktiv tilstedeværelse, noe det har vært lenge før mindfullness var et begrep. Det hjelper meg å rekalibrere sansene, glemme meg selv og være til stede i øyeblikket. Det er også en av grunnene til at jeg foretrekker å fotografere alene.

Når Molnes jobber med et landskapsbilde, er det ofte noe planlegging i forkant med tanke på tidspunkt, lys og skyggeforhold.

- Noen av fotografiene mine ble planlagt to år i forveien, om ikke annet så ble gjerne lokasjon og tid på året bestemt god tid i forveien. Kanskje jobber jeg med et prosjekt, slik at der ligger et visst styrende rammeverk i mitt hode mens jeg jobber. Når jeg først kommer meg ut for å fotografere improviserer jeg ut fra dette, mens selve prosessen er forholdsvis intuitiv og flytende, uten for mye forstyrrende tankevirksomhet. Det er følelsene som er mitt kompass når jeg er ute i naturen med kamera.

- Kunnskap om det tekniske og bra fotoutstyr er viktig, men viktigere mener jeg det er å alltid se med hjertet. De beste fotografiene blir unnfanget i følelsenes domene – ut fra det subjektive mikrokosmos. Et godt fotografi er en liten del av deg selv.

Molnes foretrekker å bruke mye tid når han er ute og jobber med et prosjekt, og også når han bare er på jakt etter gode motiver i et område med fotografisk potensial.

- Når du ikke har sett andre mennesker på flere uker blir sansene dine skjerpet på omgivelsene. Det er da du virkelig ser nyansene i lyset og landskapet med den oppmerksomheten det fortjener. Særlig på Island har jeg opplevd den positive effekten slik isolasjon kan ha på arbeidet mitt.

Etter at jobben er gjort ute i felten, bruker Molnes mye tid i produksjonen også.

- Jeg både trykker og printer fotografiene, spenner opp lerretsbilder, kutter glass og rammer og valser på plater. Det å ha kontroll over hele prosessen fra bildet blir tatt til det henger på vegg, gjør at jeg i mye større grad har mulighet til å få akkurat det rette uttrykket i bildene mine. Det gjør også at jeg slipper å kompromisse på kvaliteten i noe ledd.

Av utstyr bruker Molnes en sjelden gang Hasselblad mellomformat analogt. For det meste har han brukt Leaf AFi7 mellomformat digitalt og etter hvert Sony fullformat digitalt med Zeiss- og Canon-optikk.

- Etter å ha gjort en del side om side tester mellom det beste fra Sony og litt halvgammelt mellomformat digitalt, ser jeg at Sony kommer ut best, gitt riktig optikk og teknikk. Jeg liker også bedre fleksibiliteten 35mm fullformat gir over mellomformat både med hensyn til utvalg på optikk, håndterbarhet og værbestandighet. Foran objektivene bruker jeg et utvalg firkantfiltre fra Lee. I mitt digitale mørkerom bruker jeg selvbygget PC og Eizo-skjermer, sammen med en 64” og en 44” Epson storformat printer.

Utstillingen på Galleri Allmenningen i Bergen henger til 28. februar.