Det nye Europa

Sosiale, kulturelle og økonomiske endringer i det europeiske samfunnet danner bakteppet for de tolv fotoprosjektene som i disse dager presenteres på Nobels Fredssenter i Oslo. Bak utstillingen står det europeiske samarbeidsprosjektet European Photo Exhibition Award (EPEA).

- Det handler om å gi profesjonelle fotografer som er på et internasjonalt nivå, men ikke har fått stille ut internasjonalt ennå, en mulighet til å gjøre det, forteller Rune Eraker, som har kuratert utstillingen på Fredssenteret.

Fra konseptkunst til dokumentarfotografi
EPEA arrangeres for andre gang og er et samarbeid mellom stiftelsene Fritt ord (Norge), Körber-Stiftung (Tyskland), the Fondation Calouste Gulbenkian (Portugal) og Fondazione Banca del Monte di Lucca (Italia).

De tolv fotografene som er med er hentet fra åtte forskjellige land, og er valgt ut av kuratorer fra de fire samarbeidslandene. Eraker har, sammen med Eva Klerck Gange fra Nasjonalmuseet, valgt ut de tre nordiske fotografene som er representert i utstillingen: Espen Rasmussen, Linda Bournane Engelberth og finske Arja Hyytiäinen.

Utvelgelsen ble gjort for et år siden, og fotografene har jobbet med prosjektet over en periode med workshops og veiledning fra kuratorene. Prosjektene varierer både i form og innhold, fra det mer konseptuelle til det rent dokumentariske, fra installasjon til bilder i glass og ramme. Akkurat dette har skapt utfordringer for presentasjonen, forteller Eraker.

- Fordi det er alt fra pressefotografi til installasjonskunst, har det vært vanskelig å kuratere i en utstilling. Dessuten er dette Europapremieren for utstillingen, og det legger mange føringer for de neste utstillingene.

Bygdeoriginaler
Prosjektene er presentert på hver sin vegg og tematikken spenner vidt. Finske Arja Hyytiäinen har fotografert familier i Finland og Frankrike "der foreldrenes seksualitet ikke lar seg kategorisere". Ukrainske Kiril Golovchenko har fotografert badestrender ved Svartehavet - gjennom en badering. Italienske Massimo Berruti har fotografert protestene i Gezi-parken i Istanbul. Jan Brykczynski har fotografert tingene som be igjen etter grandtanten. Espen Rasmussen har jobbet med et prosjekt som også har vært på trykk i VG, og som ble utført sammen med journalist Ronny Berg. De to har vært på jakt etter bygdeoriginaler.

- Dette er en type mennesker det blir stadig færre av, det er min teori. I dag blir folk målt og testet allerede i barneskolen. Mange blir gitt medisiner eller plassert på institusjon, sier Rasmussen og kaller prosjektet en hyllest til disse menneskene.

- Dette er annerledes mennesker som skiller seg ut, og som har sterke meninger og mye på hjertet.

Jakten begynte på hjemstedet Vestfossen og gikk videre til Fredrikstad og Bærum. Han har møtt folk som Jugern, Art Ranger og Finn, og fotografert dem i sine omgivelser. Men selv om prosjektet nå stilles ut og har blitt presentert i avisen, føler han seg ikke ferdig med det.

- Jeg håper på en bok, sier han.

Latviske ungdommer
Linda Bournane Engelberth valgte å fokusere på finanskrisens påvirkning på Latvias ungdom - et lite land der mer enn 200 000 innbyggere har utvandret de siste ti årene på jakt etter jobb og bedre økonomi.

- Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe på finanskrisen. Og Latvia er et av landene som var hardest rammet, men som vi har sett færrest bilder fra, forteller Engelberth.

Hun reiste til landet tre ganger, de siste to gangene dro hun på egenhånd uten planer, med en Facebook-kontakt som eneste kilde. Fotografen opplevde å bli tatt godt imot og fikk komme inn i miljøene. Bildene vitner om en stor tillit mellom fotograf og motiv, og skildrer temaer som rus, kjærlighet, kameratskap.

Som i hennes andre personlige prosjekter, har også dette blitt fotografert med film og mellomformatkamera.

- I egne prosjekter jakter jeg på roen i bildene mine. Med digitalkameraer er det så lett å knipse mye, men film gjør at jeg jobber mer konsentrert.

- Alle trenger veiledning
Første utgave av EPEA var forbeholdt unge, uetablerte fotografer under 35 år. Denne gangen ble det ikke satt noen føringer verken på alder eller nivå, og enkelte av deltakerne er allerede godt etablerte fotografer. Men det at man er etablert, betyr ikke nødvendigvis at man ikke trenger veiledning.

- Det er bra med styring, alle trenger hjelp til redigering, også godt etablerte, forteller Rasmussen, som har en solid bakgrunn som fotograf og jobber som bildesjef i VG Helg.

Både Rasmussen og Engelberth har satt pris på å være med i prosjektet.

- Det har vært spennende å jobbe i gruppe med utstillingen. Det er to verdener som møtes, innen dokumentar og konseptuell kunst. Det har blitt masse diskusjoner underveis, men resultatet har blitt veldig fint, sier Engelberth.

Utstillingen Blikk på Europa henger frem til 21. april. Etter endt periode i Oslo, skal utstillingen reise videre til Lucca, Paris og Hamburg før den pakkes sammen i juni neste år.