Skrevet av Christine Tolpinrud- Det er små samfunn av unge kvinner som gjør ting sammen som er min lidenskap og min interesse, forteller Anastasia Taylor-Lind til foto.no fra sofaen på hotellet i Oslo.
Hun er i Norge for å gjeste fotofestivalen Dok12, som arrangeres hvert år i regi Pressefotografenes klubb. Taylor-Lind ble, som mange andre, hanket inn av leder Terje Bringedal under Visa pour lImage i Perpignan i fjor.
- Jeg hadde hørt at det var en festival som denne i Norge, med mange gode fotografer på programmet. Så da Terje spurte om jeg ville komme, så nærmest skrek jeg ja! Det var veldig gøy å bli spurt, sier hun entusiastisk.
Reiste til Irak
Svensk-britiske Anastasia Taylor-Lind har blitt lagt merke til de siste årene for sine kraftfulle bilder av kvinner i forskjellige miljøer. Fra geriljasoldater i Kurdistan, til kossaker i Russland og potensielle supermodeller i Sibir har hun jaktet de små historiene om kvinner som ingen andre forteller. Men fokuset på kvinner var aldri et bevisst valg hun tok, men heller noe som utviklet seg over tid. Det første prosjektet begynte hun med i 2003, da hun var 22 og i sitt siste år av fotoudanningen.
- Det var året vi invaderte Irak for andre gang, og jeg var endelig voksen nok til å forstå hva krig innebar. I tillegg var jeg jo nå fotograf, og tenkte at jeg måtte bruke dette til å gjøre noe. Men jeg var totalt ukjent og ville aldri fått tillatelse til å reise dit med soldatene. Så da måtte jeg begynne å tenke annerledes.
Taylor-Lind var på den tiden deltidsengasjert i det britiske luftforsvaret, men ble provosert av at britiske kvinner ikke har lov til å kjempe på frontlinjene på lik linje med menn. Da hun hørte om de kurdiske Peshmerga-krigerne, der kvinner kjempet sammen med menn, fant hun en innfallsvinkel som appellerte til henne. Hun satte dermed kursen mot Nord-Irak, for å fotografere de kvinnelige soldatene. At dette kunne være et risikabelt oppdrag å ta på seg for en uerfaren fotograf midt i en krig, tenkte hun lite på.
- Jeg var ung, modig og naiv, forteller hun, og legger til at det slett ikke var uvanlig for studentene i hennes klasse å begi seg ut på slike oppdrag.
Inspirert av Don McCullin
Taylor-Lind studerte ved den prestisjetunge dokumentarfoto-utdanningen på University of Wales i Newport. Utdanningen ble startet av David Hurn fra Magnum, og fokuset lå, og ligger fortsatt, på klassiske bildereportasjer skutt på film.
Og det var nettopp en slik reportasje som lokket den unge Taylor-Lind til fotografyrket flere år tidligere. Hun var 16 år, bosatt i Devon og på jakt etter noe som kunne føre henne vekk fra den engelske landsbygda.
- En dag fant jeg Don McCullins bok med fotografier fra Vietnam. Jeg ble overrasket over at slike ting skjedde, og at folk var der og fotograferte det. Da visste jeg at jeg skulle bli fotograf, slik at jeg fikk sjansen til å reise verden rundt, og få betalt for det.
I ettertid ser hun at hennes utradisjonelle oppvekst nok har hatt stor innflytelse på valget av karriere. Hun vokste opp på konstant reise med sine foreldre i hest og vogn, uten verken strøm, vann eller aviser. Hun flyttet først inn i et hus og begynte på skole da hun var ni år. Gjennom oppveksten fortalte foreldrene historier om sine reiser i Iran og andre steder i midtøsten, og reiselysten ble vekket.
Kossaker, supermodeller og baby boom
Etter utdanningen fulgte flere personlige prosjekter om små kvinnesamfunn. Hun reiste til Tyrkia og fulgte de kvinnelige gerlijasoldatene i PKK. En interesse for hester førte henne til Russland og Ukraina for å fotografere kvinnelige kossaker, som forsøker å blåse liv i sine kulturelle og krigerske røtter på spesielle kadettskoler. I Sibir finnes noen av verdens vakreste kvinner, så Taylor-Lind reiste til Novosibirsk for å dokumentere de unge jentenes drøm om å bli supermodeller. Det foreløpig siste prosjektet gjorde hun i Nagorno-Karabakh i 2011. I denne tidligere sovjetiske utbryterstaten, som ikke er anerkjent av noe land, får familier utbetalt store summer med penger for hvert barn de får, i et forsøk på å øke innbyggertallet. Taylor-Lind tilbrakte fem uker i Nagorno-Karabakh, og fotograferte unge kvinner med barn.
Hun kommer nært innpå sine motiver, og bor gjerne sammen med dem om hun får muligheten til det. Hun bruker mye tid på å bli kjent med dem, og blir ofte god venn med de hun fotograferer.
- Jeg er en person først, og fotograf etterpå, forteller hun, og mener evnen til å bli kjent med andre og å skaffe seg venner, er viktig, for å kunne komme så nært innpå.
- Den viktigste kvaliteten du bør ha for å være en god fotograf er å være en snill, god og åpen person. Hvis du er åpen, så er de åpne tilbake.
Fotograferer analogt
Hun tar seg god tid med fotograferingen, ikke minst fordi utstyret hun bruker krever det. Tross hennes unge alder, fotograferer 30 år gamle Taylor-Lind nesten utelukkende analogt, primært med mellomformatkamera og ekstern lysmåler. Hun eier et digitalt kamera, men bruker det sjeldent. Hun har heller ikke opplevd noe press fra oppdragsgivere om å gå over til digitalt.
- Min stil er mellomformat, filmfotografi, og hvis folk liker den stilen bildene mine har, så er de villige til å betale for å få det.
Hun har ingen planer om å begynne å fotografere digitalt, og mener at man verdsetter et bilde på en helt annen måte når man fotograferer analogt.
- Et mellomformat-kamera saktner deg ned. Det forandrer det du fotograferer. Du ser etter andre ting å fotografere. For eksempel hvis jeg er i et rom med to barn og det ene barnet løper rundt, mens det andre sitter stille, ville jeg fotografert barnet som sitter stille med mellomformat-kameraet og barnet som løper rundt med speilrefleksen.
- Du fotograferer også mindre, det må du jo. En rull har 12 bilder, og jeg bruker kanskje 100 ruller per prosjekt. Derfor tror jeg også bildene blir mer gjennomtenkte, fordi du tar færre av dem.
Vil ikke forandre verden
Taylor-Linds bilder er nære og intime fortellinger om temaer få av oss kjenner til. Men det er ikke aktivisme hun driver med. Hun velger ikke side, og er ikke ute etter å forandre våre meninger om noe. Hun er kun ute etter å fortelle historier, og å vise oss en del av verden vi kanskje ikke har mulighet til å oppleve selv.
- Jeg fotograferer ikke fordi jeg ønsker å forandre verden. Alt jeg kan håpe på er å kunne vise hvordan disse menneskene så ut akkurat i det øyeblikket jeg fotograferte dem.
Se også www.anastasiataylorlind.com
Hun er i Norge for å gjeste fotofestivalen Dok12, som arrangeres hvert år i regi Pressefotografenes klubb. Taylor-Lind ble, som mange andre, hanket inn av leder Terje Bringedal under Visa pour lImage i Perpignan i fjor.
- Jeg hadde hørt at det var en festival som denne i Norge, med mange gode fotografer på programmet. Så da Terje spurte om jeg ville komme, så nærmest skrek jeg ja! Det var veldig gøy å bli spurt, sier hun entusiastisk.
Reiste til Irak
Svensk-britiske Anastasia Taylor-Lind har blitt lagt merke til de siste årene for sine kraftfulle bilder av kvinner i forskjellige miljøer. Fra geriljasoldater i Kurdistan, til kossaker i Russland og potensielle supermodeller i Sibir har hun jaktet de små historiene om kvinner som ingen andre forteller. Men fokuset på kvinner var aldri et bevisst valg hun tok, men heller noe som utviklet seg over tid. Det første prosjektet begynte hun med i 2003, da hun var 22 og i sitt siste år av fotoudanningen.
- Det var året vi invaderte Irak for andre gang, og jeg var endelig voksen nok til å forstå hva krig innebar. I tillegg var jeg jo nå fotograf, og tenkte at jeg måtte bruke dette til å gjøre noe. Men jeg var totalt ukjent og ville aldri fått tillatelse til å reise dit med soldatene. Så da måtte jeg begynne å tenke annerledes.
Taylor-Lind var på den tiden deltidsengasjert i det britiske luftforsvaret, men ble provosert av at britiske kvinner ikke har lov til å kjempe på frontlinjene på lik linje med menn. Da hun hørte om de kurdiske Peshmerga-krigerne, der kvinner kjempet sammen med menn, fant hun en innfallsvinkel som appellerte til henne. Hun satte dermed kursen mot Nord-Irak, for å fotografere de kvinnelige soldatene. At dette kunne være et risikabelt oppdrag å ta på seg for en uerfaren fotograf midt i en krig, tenkte hun lite på.
- Jeg var ung, modig og naiv, forteller hun, og legger til at det slett ikke var uvanlig for studentene i hennes klasse å begi seg ut på slike oppdrag.
Inspirert av Don McCullin
Taylor-Lind studerte ved den prestisjetunge dokumentarfoto-utdanningen på University of Wales i Newport. Utdanningen ble startet av David Hurn fra Magnum, og fokuset lå, og ligger fortsatt, på klassiske bildereportasjer skutt på film.
Og det var nettopp en slik reportasje som lokket den unge Taylor-Lind til fotografyrket flere år tidligere. Hun var 16 år, bosatt i Devon og på jakt etter noe som kunne føre henne vekk fra den engelske landsbygda.
- En dag fant jeg Don McCullins bok med fotografier fra Vietnam. Jeg ble overrasket over at slike ting skjedde, og at folk var der og fotograferte det. Da visste jeg at jeg skulle bli fotograf, slik at jeg fikk sjansen til å reise verden rundt, og få betalt for det.
I ettertid ser hun at hennes utradisjonelle oppvekst nok har hatt stor innflytelse på valget av karriere. Hun vokste opp på konstant reise med sine foreldre i hest og vogn, uten verken strøm, vann eller aviser. Hun flyttet først inn i et hus og begynte på skole da hun var ni år. Gjennom oppveksten fortalte foreldrene historier om sine reiser i Iran og andre steder i midtøsten, og reiselysten ble vekket.
Kossaker, supermodeller og baby boom
Etter utdanningen fulgte flere personlige prosjekter om små kvinnesamfunn. Hun reiste til Tyrkia og fulgte de kvinnelige gerlijasoldatene i PKK. En interesse for hester førte henne til Russland og Ukraina for å fotografere kvinnelige kossaker, som forsøker å blåse liv i sine kulturelle og krigerske røtter på spesielle kadettskoler. I Sibir finnes noen av verdens vakreste kvinner, så Taylor-Lind reiste til Novosibirsk for å dokumentere de unge jentenes drøm om å bli supermodeller. Det foreløpig siste prosjektet gjorde hun i Nagorno-Karabakh i 2011. I denne tidligere sovjetiske utbryterstaten, som ikke er anerkjent av noe land, får familier utbetalt store summer med penger for hvert barn de får, i et forsøk på å øke innbyggertallet. Taylor-Lind tilbrakte fem uker i Nagorno-Karabakh, og fotograferte unge kvinner med barn.
Hun kommer nært innpå sine motiver, og bor gjerne sammen med dem om hun får muligheten til det. Hun bruker mye tid på å bli kjent med dem, og blir ofte god venn med de hun fotograferer.
- Jeg er en person først, og fotograf etterpå, forteller hun, og mener evnen til å bli kjent med andre og å skaffe seg venner, er viktig, for å kunne komme så nært innpå.
- Den viktigste kvaliteten du bør ha for å være en god fotograf er å være en snill, god og åpen person. Hvis du er åpen, så er de åpne tilbake.
Fotograferer analogt
Hun tar seg god tid med fotograferingen, ikke minst fordi utstyret hun bruker krever det. Tross hennes unge alder, fotograferer 30 år gamle Taylor-Lind nesten utelukkende analogt, primært med mellomformatkamera og ekstern lysmåler. Hun eier et digitalt kamera, men bruker det sjeldent. Hun har heller ikke opplevd noe press fra oppdragsgivere om å gå over til digitalt.
- Min stil er mellomformat, filmfotografi, og hvis folk liker den stilen bildene mine har, så er de villige til å betale for å få det.
Hun har ingen planer om å begynne å fotografere digitalt, og mener at man verdsetter et bilde på en helt annen måte når man fotograferer analogt.
- Et mellomformat-kamera saktner deg ned. Det forandrer det du fotograferer. Du ser etter andre ting å fotografere. For eksempel hvis jeg er i et rom med to barn og det ene barnet løper rundt, mens det andre sitter stille, ville jeg fotografert barnet som sitter stille med mellomformat-kameraet og barnet som løper rundt med speilrefleksen.
- Du fotograferer også mindre, det må du jo. En rull har 12 bilder, og jeg bruker kanskje 100 ruller per prosjekt. Derfor tror jeg også bildene blir mer gjennomtenkte, fordi du tar færre av dem.
Vil ikke forandre verden
Taylor-Linds bilder er nære og intime fortellinger om temaer få av oss kjenner til. Men det er ikke aktivisme hun driver med. Hun velger ikke side, og er ikke ute etter å forandre våre meninger om noe. Hun er kun ute etter å fortelle historier, og å vise oss en del av verden vi kanskje ikke har mulighet til å oppleve selv.
- Jeg fotograferer ikke fordi jeg ønsker å forandre verden. Alt jeg kan håpe på er å kunne vise hvordan disse menneskene så ut akkurat i det øyeblikket jeg fotograferte dem.
Se også www.anastasiataylorlind.com
Anastasia Taylor-Lind
Christine Tolpinrud
Siberian Supermodels
Anastasia Taylor-Lind/VII MENTOR PROGRAM
14 year old Olga Zhukova (b. 12.02.96), at home with her school friends in Krasnoobsk, a suburb of the Siberian capital Novosibirsk. Russia. L-R Olga Skoropupova, Olga Zhukova, Julia Khokhlova and Anastasia Shavsha.
The National Womb: Baby boom in Nagorno Karabakh
Anastasia Taylor-Lind/VII
Artak Petrosyan and his bride Armine Baghdasaryan sit at the main table during the evening reception in Khtsaberd village hall. The young couple will receive a wedding payment of approximately 575 (300,00 ad) as part of the government's Birth Encouragement Program. Khtsaberd village, Hadrut Region, Nagorno Karabakh, 16th July 2011.
Siberian Supermodels
Anastasia Taylor-Lind/VII MENTOR PROGRAM
Masha Tsegelnyuk (centre in orange) learns how to pose at the Elite Stars model school in Novosibirsk, Siberia, Russia. Students here range from 4 to 24 years old, and attend a range of evening classes that teach industry skills such as catwalking, weight control and nutrition, exercise and yoga, dance, International and Russian etiquette and cosmetology.
The National Womb: Baby boom in Nagorno Karabakh
Anastasia Taylor-Lind/VII
A wedding party visits the Grandmother and Grandfather monument in Stepanakert, for a traditional photoshoot by the countrys national symbol. The newlyweds will receive a wedding payment of approximately 575 (300,00 ad) as part of the government's Birth Encouragement Program. Nagorno Karabakh, 2011.
Siberian Supermodels
Anastasia Taylor-Lind/VII MENTOR PROGRAM
18 year old Nastya Karzan (b. 28.09.1992) is worked on by a team of make-up artists and hair stylists backstage before the Michael van der Ham Fashion Show at The Old Billingsgate market. London Fashion Week, February 2011. London, UK.
