Til deg som var der da raketten gikk av

Stian Andersen begynte sin fotografiske karriere allerede som 16-åring da han fikk fotografiet sitt på coveret til DumDum Boys' plate Englefjes (1989). Han er utvilsomt Norges ledende rockefotograf med banebrytende norske magasiner som Rock Furore, Beat og Puls på CVen. Andersen har fulgt det norske rockebandet Turboneger siden 1993, og er nå aktuell med boken Turboneger – Fotografier 1993 – 2009.

Boken innledes av et essay skrevet av musikkjournalist og programleder for Lydverket på NRK, Asbjørn Slettemark. Deretter følger 250 sider med fotografier kun avbrutt av et par sider tekst hvor Slettemark forteller kort Turbonegers historie, og intervjuer bandmedlemmene om deres forhold til Andersens fotografiske uttrykk.

Det er ikke tvil om at Andersen er en pioner hva gjelder utviklingen av det norske rockefotografiet fra 1990-tallet og fremover. Han behersker det grove og kornete sort/hvitt konsertuttrykket like godt som de fargesterke og glossy bandportrettene. Det er her det geniale samarbeidet mellom Andersen og Turboneger får sitt utgangspunkt.

- Det er jo slik at Turbo er et konseptuelt band, og Stian er flink til å forsterke de kule, konseptuelle sidene ved bandet. Han er en utrolig god håndverker, og leverer alltid, samtidig som han er med på en fest i bandbussen, sier gitarist Knut Schreiner (side 108).

Nettopp dette aspektet bærer fotografiene i boken preg av. Fotografiene varierer nemlig fra poserende og rene portretter, til grumsete dokumentarfotografier av bandmedlemmene foran smikespeilet backstage. Boken presenterer fotografier av bandet fra foran scenen, til øyeblikksskildringer av publikum fotografert fra scenekanten. Andersen har hatt fri tilgang til alle sidene ved Turbonegersirkuset.

Jeg synes det var interessant å bla gjennom Stian Andersens bok av den enkle grunn at Turboneger sannsynligvis er det største internasjonale norske rockebandet. Man er da alltid nysgjerrig på å komme backstage. Jeg hadde allerede sett en del av de mest kjente fotografiene av bandet, og vært på et par konserter, men nå føler jeg at jeg også har vært backstage.

Boken er en fin produksjon i stort format med glossy papir. Den koster 499,- og kan vel regnes som en kunstbok. Men hvem er boken egentlig laget for? ”Aldri før har du vært så tett på Turboneger”, frister Aschehoug. Og spørsmålet blir derfor: Hvem ønsker egentlig å være så tett på Turboneger?

- Man tar ikke inn opplevelsen når man står der. Men når jeg ser bildene, får jeg litt gåsehud. Det er en utrolig kul setting å være i, sier bassist Thomas Seltzer (side 106).

Og det er nettopp det som er poenget. Fotografiene representerer hovedsaklig ”en utrolig kul setting å være i.” Derfor ser jeg for meg at det er blodfansen som vil gå til innkjøp av denne boken for å mimre, og ikke minst saumfare alle konsertfotografiene på jakt etter silhuetten av seg selv i bakgrunnen.

Turboneger er nå offisielt oppløst, og Turboneger - Fotografier 1993 - 2009 fungerer som et album over en svunnen tid. Dette er en bok for de som var der da Hank von Helvete stakk raketten inn i rompa for første gang en gang på 90-tallet.