Bare en overlevende

Søndag 2. Juledag 2004 ble Jan Faye Braadland, Essi Frydenlund og deres familie tatt av monsterbølgen på øya Koh Hong i Thailand. De ble feid av gårde med stor kraft innover i jungelen, og overlevde på mirakuløst vis med mindre fysiske skader. Mentalt har skrekkopplevelsene og de traumatiske omveltningene i kjølvannet av bølgen vært svært vanskelige å takle hverdagen med, skriver ekteparet i bokens forord. Etter tsunamien er det de etterlatte og pårørende som har fått mest oppmerksomhet.

”Bare en overlevende” utforsker, i et post-tsunamisk perspektiv, et rom som er tabulagt og uten mange ord. Forfatter Braadland og illustratør Frydenlund håper at boken ”Bare en overlevende” skal fremstå som en tankevekker i den offentlige debatten, være et supplement til den øvrige tsunami-litteraturen og være en fattig trøst for andre overlevende som antas å slite med tilsvarende psykiske plager.

Boken er delt i tre. Første del handler om selve katastrofen, den andre delen består av terapeutiske dikt som forsøker å sette ord på det som er ubeskrivelig, mens tredje del er en faktadel om traumer og systemene som forsøker å behandle disse. Hele boken er stilfullt og nøkternt illustrert med Essi Frydenlunds bilder.

Essi Frydenlund er, som nevnt ovenfor, konen til forfatter Jan Faye Braadland. Etter tsunamien klarte ikke Frydenlund å gå tilbake til sitt yrke som operasjonssykepleier. Sykepleieruniformen erstattet hun med et digitalt speilreflekskamera. I flere år har Essi vært en dedikert fotograf som hele tiden har forsøkt å tilegne seg mer kunnskap og erfaring. Hun har deltatt på en rekke workshops med blant annet William Ropp, Morten Krogvold, Herdis Maria Siegert og Dag Thorenfeldt. Selv trekker hun frem worskhopen med Thorenfeldt som en av de viktigste og mest lærerike. Frydenlund har også grunnutdanning foto fra Bilder Nordic School of Photography.

De utvalgte bildene i boken er ofte klassiske komposisjoner, ofte er de abstrakte, og de har et nøkternt fokus på linjer og på former. Bildene står seg veldig godt som illustrasjoner til et alvorlig tema, og ikke minst til de vakre diktene. Det vitner om et godt samarbeid og samspill mellom forfatter og illustratør, mann og kone. Ord og bilder forsterker hverandre. På egne føtter, og uten den post-tsunamiske konteksten, står ikke bildene like godt. Men dette er en styrke, etter min mening. For å bruke et bilde fra den kulinariske verdenen for å illustrere mitt poeng: Mye god vin er ikke alltid god å drikke alene. Den må nytes med den riktige maten for at opplevelsen skal bli perfekt. Og slik er det med bildene i denne boken. De er behagelige, de er rolige og nøkterne, og dette kommer først godt nok frem i samspill med tekst. Det er ikke noe mas med disse bildene, men de oppfordrer rolig til ettertanke.

”Bare en overlevende” er en bok til ettertanke. Det er en bok som får meg til å forstå litt mer. Det er en bok som trener min evne til å sette meg inn i hvordan andre har det. Gjennom beskrivelsen av selve katastrofen og diktene, og ikke minst bildene, i boken får jeg ikke servert et budskap i klar tekst. For det går ikke an, det finnes der ikke ord for. Men boken tvinger meg til å undre, til å stille spørsmål og til å føle. Og da, kanskje, forstår jeg litt mer. Og jeg tror det er nettopp det Braadland og Frydenlund ønsker at jeg skal gjøre. Boken er vakker, den er stemningsfull og den er en åpenhjertig og god tilnærming til et vanskelig tema.