EASTWESTFUSION PT.1.

Utvalgte fotografier kuratert av Bjarne Bare

Vernissage lørd 13 juni kl. 16 – 19:00
varer t.o.m. 5. juli. Åpent Lørd. og Sønd. 12 - 17:00 i utstillingsperioden.

En egen sensitivitet overfor tiden som passerer synes å ha preget japansk kultur siden dens opprinnelse. Forsøk på å fange det flyktige, spesielt naturens uregjerlige krefter og dens forgjengelige skjønnhet, kommer til syne i tradisjonsrike japanske motiver fra floraen og havet, og i mangfoldige skildringer av hverdagslivet. I de senere årene har følsomheten for tidens gradvise forløp vært mindre tydelig, mens fascinasjonen for selve øyeblikket virker desto mer fremtredende. I det samtidige, urbane Japan er inntrykkene så mange og så hyppige at det å kontrollere eller fange dem synes umulig, hver enkelt impuls treffer netthinnen som virkeligheten filtrert gjennom diskotekenes strobelys.

Temaene som har vært tilstede i japansk kultur så lenge, om tidens forløp og hvordan det skiftende kan bevares, er også helt sentrale problemstillinger for fotografiet, hvis mål ofte er å konsentrere det evige og generelle i et øyeblikksbilde. Man kan derfor si at grunnlaget for en spesielt vital fotokultur var tilstede i Japan allerede før fotografiske teknikker i det hele tatt ble oppfunnet, noe som også vises gjennom landets lange tradisjoner for trykk, grafikk og øvrige reproduksjonsteknikker. Dette er kanskje grunnen til at foto har blitt en så stor del av den japanske hverdag, landet er en overlegen produsent av kameraer og fotoutstyr, og som kjent er folket flittige brukere av dette utstyret i sine forsøk på å bevare ferieminner.

Også som kunstform er fotografiet godt etablert i Japan, mediet kom dit allerede i 1848, og siden har landet avlet en rekke store fotokunstnere. Det tidlige, japanske kunstfotografiet var ofte inspirert av landets tradisjonelle estetikk. Direkte oversatt betyr det japanske ordet for fotografi ’å avbilde sannheten’, og forholdet mellom virkelighet og avbildning utforskes i mange av fotografiene. Ofte er referansene til tid og sted visket ut, og bildene illustrerer de uklare grensene mellom realisme og fiksjon i et formspråk med flytende overganger mellom det abstrakte og det figurative. Senere har det japanske fotografiet i tiltagende grad latt seg inspirere av europeisk kunst. Utviklingen har gått fra representasjon til moderne formalisme, og det har heller ikke vært uvanlig å gjøre direkte henvisninger til den vestlige kanon.

Fordi japanske fotografer har latt seg påvirke av europeisk kunst, og med tanke på landets tradisjonsrike og godt etablerte interesse for fotografiet, er det ikke overraskende at norske fotografer også har funnet inspirasjon i det japanske samfunnet. I Norske blikk på Japan viser seks fotokunstnere arbeider som er resultater av deres opphold på den østlige øygruppen. Utstillingen undersøker dermed hvordan tilreisende eller utenforstående representerer en kultur som oppfattes fremmed og annerledes, hvordan norske fotografer gjennom sine avstandsskapende kameralinser avbilder og isolerer en mangefasettert japansk virkelighet. Den store variasjonen i verkene som stilles ut viser imidlertid at dette ikke er et enhetlig, orientaliserende prosjekt, men mange ulike destillasjoner av individuelle enkeltinntrykk, og slik sett helt i tråd med det overveldende mangfoldet av opplevelser som møter de besøkende i Japan. På Hole Artcenter venter ikke én sann avbildning av japansk kultur og samfunn, men seks forskjellige sammensmeltninger, eller fusions, mellom øst og vest.

Norske blikk på Japan er første del av flere arrangementer med en tilnærming til japansk kultur på Hole Artcenter.

Eva Rem Hansen, Bergen 2009.