A900 er det fjerde i rekken av 24x36mm-kameraer som har over 20Mp. En så høy nominelle oppløsningen betyr at brukeren må ha god kontroll og oversikt på flere områder hvis brikkens detaljeringspotensial skal utnyttes fullt. Det er nemlig flere ulike forhold som kan ha negativ innvirkning på den faktiske oppløsningen.

For det første må man treffe riktig med fokus, spesielt hvis man jobber med store blendere og selektiv fokus. For det andre må den optiske kvaliteten på valgt objektiv være høy og jevn over hele bildeflaten. For det tredje bør alle opptak gjøres på relativt lav ISO med en eksponeringsstrategi som gjør det unødvendig å bruke støyreduksjon. For det fjerde bør man unngå å bruke blendere som gir diffraksjonsintrodusert uskarphet. Men den aller viktigste enkeltfaktoren er nok å velge så rask lukkerhastighet at kamerarystelser ikke innvirker på skarpheten.

Men med nok lys og skarp optikk er det fantastisk mye informasjon i hvert opptak og A900 fungerer strålende til Still Life der det er ønskelig med høy detaljoppløsning.Opptaket over er tatt på ISO100 og her utforskes 135mm f/1,8 på full åpning. Når jeg bruker dette objektivet på korte avstander gir den minimale dybdeskarpheten meg følelsen av å se inn i en annen verden. Kombinert med lav følsomhet gir dette filer som er ganske enestående på flere måter. Jeg vil derfor kikke litt nærmere på dette bildet.Her har jeg hentet frem to ulike 100%-utsnitt fra forrige bilde. Fokus er plassert på den ene blomsten og her ser vi at objektivet tegner helt skarpt, men bare i en dybde på noen millimeter. Den andre blomsten ligger kun omtrent 10 cm lengre bak men den er helt ute av fokus. På grunn av objektivets jevne bokeh og filens silkemyke, kornløse struktur gir denne kombinasjonen opptak med et fantastisk toneforløp.A900 har bokstavelig talt strålende kvaliteter på lav ISO. Over har jeg hentet frem 4 stk 100%-utsnitt av samme motiv som har fått ulik eksponeringskompensasjon (for å fremprovosere utbrente høylys). Her ser vi at A900 har en ganske jevn og fargenøytral overgang fra nesten utbrent til helt utbrent. Men når først pikslene går i metning fremstår disse feltene som helt hvite, og dermed tydelige og lett synlige, partier i opptaket.Som alle andre digitalkameraer påvirkes A900 positivt av at man eksponerer så lyst som mulig, spesielt på høy ISO. 100%-utsnittene over viser at det er små, men likevel merkbare, forskjeller både i grovhet i kornstruktur og jevnhet i tone- og fargeforløp selv på ISO800.Det kan virke som A900 er tunet lavt når det gjelder følsomhet. Antakelig er dette gjort for å gi en raus eksponeringstoleranse i høylysene, den negative bieffekten er at det kan gi litt grovere kornstruktur i enkelte situasjoner.

Ved lange eksponeringer tar A900 en DarkFrame. Da er kameraets funksjoner låst.På forhånd hadde jeg oppfattet at enkelte syntes at A900 lå litt tilbake for Nikons og Canons modeller med tilsvarende oppløsning på høy ISO. Så vidt jeg kan vurdere så er det etter hvert blitt vanskelig å sammenligne kameraer direkte på de høyeste følsomhetene fordi filkvaliteten ikke presenteres som en entydig ting. Både reduksjon av kantskarphet, reduksjon av dynamikk og reduksjon av detaljoppløsning i skyggene er naturlige bieffekter av høye ISO-verdier. Men dette håndteres på ulike måter og påvirkes ytterligere av eventuelle støyreduserende parametre i de ulike modellene.Opptak på høy ISO har enkelte ganger en tydelige kornstruktur som er litt mer fremtredende enn i filer fra f.eks. D3x og/eller 5DII. Samtidig opplever jeg at kantskarpheten er godt ivaretatt, også på ISO3200, noe som tyder på at kameraprodusentene prosesserer høy ISO på ulik måte. Personlig foretrekker jeg en høy detaljoppløsning og korn fremfor glattere filer som har polert bort noe av detaljene.Som vi har sett av opptak tidligere påvirkes korningen gjennom valg av eksponering ganske tydelig. Det er derfor svært viktig å eksponere så lyst som mulig hvis man ønsker å jobbe på høy ISO samtidig som korningen holdes under kontroll. Utsnittene her viser at A900 gir flott resultat på +1,0EV ISO3200.Over vises samme 100%-utsnitt på ulike ISO-verdier. Jeg synes A900 leverer flotte resultater gjennom hele den nedre delen av ISO-skalaen. (I disse opptakene kan vi også se at bare en liten bevegelse av kameraet er nok til å flytte fokusplanet så pass at det påvirker skarphetsopplevelsen).Her er samme 100%-utsnitt fotografert på de fire høyeste ISO-verdier med en eksponeringskompensasjon på forsiktige +0,7EV. Jeg synes at disse eksemplene tydelig viser at A900 leverer flotte resultater på høy følsomhet (også når det sammenlignes mot andre kameraer i samme klasse). I disse eksemplene må selv ISO1600 kunne karakteriseres å ha en silkemyk stofflighet og selv ISO6400 har i behold en imponerende kantskarphet og et høyst akseptabelt toneforløp.Som vi kan se av utsnittene over så påvirkes korningen i opptaket veldig tydelig av eksponeringen på høyeste følsomhet. Det er derfor svært viktig å eksponere så lyst som mulig hvis man ønsker å jobbe på høy ISO med A900. På grunn av kameraets sjenerøse eksponeringstoleranse i høylysene fungerer det derfor ofte svært godt å eksponere litt lysere enn lysmålerens angivelser.Bildet over er tatt på +1,0EV ISO6400. Når jeg sammenligner opptak på denne følsomheten med andre 24x36mm-kameraer på skjerm så har A900 en annen type kornstruktur som ved enkelte solemerker gir en litt mer grovkornet struktur enn f.eks. D3x på samme følsomhet. Forskjellene er imidlertid ikke konstante og synes å bero på en kombinasjon av flere ulike faktorer. Når det gjelder kantskarphet så synes jeg A900 er fullt på høyde med sine naturlige konkurrenter også når det presses mot sine ytelsesmessige yttergrenser.Her er to 100%-utsnitt hentet fra ISO6400-opptaket vist ovenfor. Personlig oppfatter jeg resultatene fra A900 som svært imponerende. I enkelte høy-ISO-opptak viser A900-opptakene tydelig korning, i andre opptak overraskes jeg over hvor flotte farger som ligger latent og er ivaretatt i opptaket. Uten at jeg har hatt anledning til å sammenligne direkte har eventuelle forskjeller i forhold til andre kameraer med 24x36mm-format (så vidt jeg kan bedømme) kun akademisk interesse.

Det er ikke til å stikke under en stol at de fleste opptak gjøres på helt andre ISO-verdier enn ISO6400, men selv på så høye verdier mener jeg at A900 (alt sett under ett) kan levere resultater som hevder seg godt også vurdert mot Nikon D3x og Canon 5DII. Jeg er derfor tilbøyelig til å si at selv om det er filtekniske forskjeller mellom ulike kameraer i denne klassen, er det vanskelig å si at A er bedre enn B. Jeg er mer tilbøyelig til å si at de har ulik personlighet og at de alle er i stand til å gi resultater av en usedvanlig høy standard.

_________________________________

Les artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming. Der skriver jeg mer om hvordan jeg jobber med RAW-filene.