E-30 har et veldig godt grep og jeg synes derfor det er behagelig å bruke. Knappene er imidlertid små og selv om de har et positivt knepp når de trykkes ned, er dette så pass såpass svakt, rent fysisk, at når det er støy i omgivelsene så er kneppet ikke kraftig nok til at det merkes i fingertuppen. Jeg merker derfor, av og til, at jeg er avhengig av å se etter om innstillingen er virksom, noe som ville være helt unødvendig hvis knappene hadde et mer tydelig knepp som ga fingertuppfeedback. Jeg håper derfor at E-30 mark II oppfølgeren får litt større knapper med en litt mer markant trykkemotstand og tydeligere fingerspitzgefühl.

Brukergrensesnittet er utformet slik at det er mange ulike muligheter til å velge samme innstilling. Ved første øyekast er dette imponerende men etter hvert opplever jeg det mer som mangel på en designprofil enn som reell fleksibilitet. Personlig ville jeg foretrukket en entydig, strømlinjeformet layout der man på et blunk kunne lære seg de viktigste innstillingene på en entydig måte. Valgmuligheter er et gode i enkelte sammenhenger, men ikke når man skal lære seg å bruke er kamera mest mulig effektivt.Totalt sett fremstår E-30 som et solid kamera. Men E-30 har både tallrike og sterke konkurrenter og personlig synes jeg Olympus burde utnytte 4/3-formatets fordeler ennå enda mer. Nå ligner det litt for mye på tilsvarende modeller fra andre produsenter til at det skiller seg ut.

Dessuten mener jeg at knappene må gjøres større, betjeningen mer entydig og menyene enklere før E-30 kan fremstå som en klassiker. På tross av en utmerket Swivel-Tvist LiveView-skjerm vil imidlertid den aller viktigste forbedringen være en større søker. Søkeren er fotografens viktigste brukergrensesnitt og en større søker gir først og fremst en følelse av større nærhet til og bedre kontakt med motivet.

Det er tydelig at Olympus vektlegger sterke farger. Både på kameraets LCD-skjerm og når jeg henter bildene opp i RAW-fremkalleren fremstår de med mer fargemetning enn andre kameraer jeg har brukt, noe jeg antar er mer softwareavhengig enn kameraets sensor i seg selv. Dette bekreftes også ved at både farger og kontraster tydelig svekkes når jeg bruker ISO-verdier fra ISO1250-1600 og oppover.

Lavest mulig ISO-støy har i lang tid fremstått som bortimot de eneste parametrene kamerakjøpere har vært opptatt av, men det har slått med gjentatte ganger underveis at fotografering handler om flere ting enn ISO-støy. Dersom man har behov for å bruke et kamera i svært lite lys og på ekstreme ISO-verdier finnes det bedre løsninger enn E-30. Men på moderat følsomhet synes jeg E-30 er strålende. Spesielt under ISO800 er den filtekniske kvaliteten upåklagelig både når det gjelder høylystoleranser, detaljoppløsning, generelt toneforløp, fargeintensitet og kantskarphet.

Etter at oversikten over menyer og betjening av knapper og hjul sitter sånn noenlunde gir E-30 meg nemlig en tydelig fornemmelse av fotoglede der jeg vandrer på leit etter motiv. Det eneste jeg savner er større søker og et kompakt, lyssterkt fastobjektiv. Vurdert mot 4/3-formatets premisser er jeg positivt overrasket over E-30 på flere måter og det er et funksjonsrikt systemkamera som gir flotte resultater i godt lys. Olympus er dessuten kjent for sine gode objektiver og jeg synes at kit-objektivet er ganske attraktivt og anvendelig.

Olympus har med E-30 frembrakt et strålende kamera med en imponerende funksjonalitet som kan gi filteknisk gnistrende gode resultater. For dem som ønsker å tre inn i Olympus sin 4/3-verden kan E-30 anbefales på det varmeste.



August 2009
Geir Brekke


Alle typer tilbakemeldinger og kommentarer ønskes.
Disse kan sendes til: zevs@mac.com