Ingeniørens briljante valg

Selve kamerahuset har en kvalitet som man forventer til denne prisen. Magnesiumhuset føles tillitsvekkende robust og har fått enda bedre værsikring (tettet i hht. IPX1) enn forgjengeren. I praksis er det tilnærmet vanntett. Et kamera å dra i krigen med, kanskje med et lite forbehold når det gjelder skjermen. Ikke fordi vi ikke tror den holder, men den fleksible løsningen med hengsling på den ene siden har nødvendigvis den ulempen at skjermen er mer utsatt når den er vippet ut. På den annen side er det mulig å vende den inn mot kamearhuset for maksimal beskyttelse når det er ønskelig. Huset er kompakt, men ikke så lite at det blir et ergonomisk problem. Det er en liten centimeter lavere enn for eksempel Fujifilms X-T1 (som har APS-C-brikke), men de øvrige målene er nesten identiske.

Full overhaling
I praktisk bruk er dette et usedvanlig fleksibelt kamera med mengder av funksjonsknapper og muligheter for å skreddersy innstillingene helt etter egne ønsker. Olympus har kort sagt vendt på hver eneste stein da de konstruerte OM-D E-M5 mark II, på godt og vondt. For en tester som ofte skifter mellom kameramerker, er det umiddelbart en smule frustrerende fordi man åpenbart har valgt å gjøre det meste annerledes. Mye kan tilpasses, men visse ting er det vanskelig å bli fortrolig med. Av/på-knappen er det for eksempel vanlig å plassere som en ring rundt utløseren, eller i hvert fall på samme side av kameraet som utløseren. Her sitter den på venstre side, ved siden av funksjonsvelgeren. Et lite irritasjonsmoment hvis man er vant til å slå på kameraet med den samme fingeren som man bruker til utløseren. Men for all del; det er en bagatell og en vanesak og spiller ingen rolle hvis man velger å satse på kameraet som basis for et system. Da vil man tvert imot glede seg over tilpasningsmulighetene og bruke den tiden som er nødvendig på å lese bruksanvisning og få satt det opp akkurat som man vil.

Micro Four Thirds
For å gå over til innmaten og ta formatet på den 16 megapiksels store brikken først, så forklarer Olympus at det er flere grunner til at de har valgt å satse så tungt på MFT, som altså måler 18 x 13,5 mm og har en crop-faktor på to. Man må altså doble den aktuelle brennvidden for å få det utsnittet man kjenner fra 135-formatet. Og nettopp det er én viktig grunn. Det betyr nemlig at utstyret, først og fremst optikken, blir vesentlig lettere og mer kompakt. Det er for eksempel mye greiere å ta med seg en 150-mm på tur enn en 300-mm med samme lysstyrke.

En annen grunn er at Olympus har lagt ned store ressurser på å optimalisere dette formatet (som de i sin tid standardiserte sammen med Panasonic) også optisk, og hevder at fordelene mer enn oppveier ulempene. De påpeker også at deres egne endoskopikameraer, som dekker 90 prosent av markedet for slikt, benytter en langt mindre bildebrikke, og den skal oppdage mikroskopiske vevsendringer inne i kroppen. Skarphet og detaljgjengivelse skal altså ikke være noe argument for et større format – ifølge Olympus.

Vi kan tenke oss et par andre argumenter, for eksempel bruk av liten dybdeskarphet også ved kortere brennvidder, eller muligheten for høyere oppløsning eller større bildepunkter for bedre lysfølsomhet, men for all praktisk bruk er det vanskelig å finne noe å utsette på bildekvaliteten. Ved lavere ISO-verdier er den utsøkt, og den holder forbløffende godt følge med større bildebrikker også ved høyere verdier.

Nyskapning
Likevel er det andre ting som imponerer mer ved dette kameraet. Olympus byr nemlig på funksjoner vi ikke har sett tidligere, og et par av dem er ganske oppsiktsvekkende. Kameraet har et brikkebasert femaksers stabilisatorsystem som ifølge Olympus selv er verdens beste med kompensasjon for hele fem blendertrinn, men de har også utnyttet den samme teknikken til noe som nesten virker naturstridig: Ved å ta åtte eksponeringer av det samme motivet og forskyve brikken en liten smule mellom hver eksponering, får man nemlig den 16 megapiksels store brikken til å levere bilder med en effektiv oppløsning på 40 megapiksler. Det forutsetter riktignok bruk av stativ og stasjonære motiver, men likevel. Det ryktes også at Olympus jobber med å gjøre det mulig å bruke funksjonen håndholdt.

En annen funksjon som skal nevnes er muligheten for å se med egne øyne når du har riktig eksponering ved langtidseksponeringer. Bildet på skjermen blir lysere og vokser frem etter hvert som man eksponerer, så stopper man ganske enkelt eksponeringen når det ser riktig ut. Det er noe nesten magisk ved å se bildet vokse frem på skjermen. Det vekker minner om fremkalling i mørkerom – med skåler, kjemi og papir.

Ergonomi
Vi har ikke stort å utsette på ergonomien, borsett fra den litt irriterende av/på-knappen, og et utspring for tommelen gir ekstra støtte. Så snart man har tildelt de funksjonene man ønsker til de ulike funksjonsknappene, er kameraet raskt og intuitivt i bruk – men regn med å bruke litt tid når kameraet er nytt. Vi kunne også ønsket oss et noe mer markert grep foran på kameraet, og skal du bruke lengre brennvidder, er et ekstra grep en god investering. Dette fås som originaltilbehør. Den tre tommer store skjermen er klar og god. Den kan som sagt vendes og vris i de fleste retninger, og den elektroniske søkeren er både skarp, lys og rask – som vi forventer av et nytt kamera i denne klassen. Det blir stadig vanskeligere å forsvare kostnaden ved og vekten av en optisk søker med pentaprisme og kompliserte speilmekanismer, om de er aldri så raffinerte.

Konklusjon
Olympus OM-D E-M5 Mark II er et svært avansert kamera som fungerer til det meste, også profesjonelle oppgaver. Ikke minst er det et stille og diskré reportasje- og reisekamera som i høy grad er mulig å tilpasse brukerens ønsker. Alle data er fullt på høyde med konkurrenter fra Sony og Fujifilm – forutsatt at man aksepterer de begrensningene som tross alt finnes i MFT-formatet. Men det samme formatet har også fordeler, ikke minst når det gjelder mobilitet, så det blir en avveining hver enkelt må gjøre. Vi gir likevel litt trekk for et i utgangspunktet lite intuitivt oppsett, men det er et startproblem. Du må ikke være ingeniør for å få det til, men litt tålmodighet og teknisk innsikt er i hvert fall ingen ulempe. Batteritiden er heller ikke imponerende, og vi opplevde å gå tom for strøm etter bare 300 bilder, riktignok med noe nattfotografering, men det er uansett fornuftig å kjøpe et ekstra batteri.
Det er uansett ingen tvil om at dette et svært godt kjøp og et kamera som kan gi mye fotoglede i mange år. Med de nyeste tilskuddene i utvalget av lyssterk Zuiko-optikk er det heller ingen fare for at man kommer til å mangle god optikk.

Karakter: 5/6

Pris og tilgjengelighet:
Olympus OM-D E-M5 Mark II er i salg nå, og normalpris er ca. 10 500 kroner for huset.

Tekniske spesifikasjoner:
http://tinyurl.com/npngf9v