Denne artikkelen er hentet med tillatelse fra Infobloggen.
DNG er det universelle råfilformatet – som du kanskje ikke engang har hørt om. Hvis du fotograferer mye i rå bør du sette deg inn i hva DNG er god for. Kanskje bør du vurdere å konvertere dine kamera-spesifikke råfiler til universalformatet DNG, og med det sikre deg at bildefilene dine kan sees også en gang i fremtiden.
I 2004 lanserte programvarehuset Adobe filformatet DNG (Digital Negative Group) som et open source råformat. Håpet var at dette skulle bli like godt mottatt og anvendt i foto-verdenen som pdf (portabelt dataformat) i dokument-verdenen. Man så nok for seg at alle kameraprodusentene skulle ta dette i bruk, slik at råformat-filer fra Nikon, Canon, Olympus, Fujifilm, mm alle kom ut i DNG-filer, og ikke som nå at alle kameraprodusenter lager sine egne (proprietære) råformater. I det minste å etablere et universelt filformat som kunne sikre at vi også i fremtiden kan lese bildefilene våre, selv om de er laget i gamle råformater som ikke lengre støttes.
Det beste man kan si om utbredelsen av DNG så langt er at Ting Tar Tid. Kameraprodusentene (med noen få unntak) jublet ikke akkurat. Når det gjelder forbrukerne (=fotografene) så har de ikke akkurat mast om å få filer i DNG. Mange har kanskje ikke engang hørt om dette filformatet. Det er synd, for DNG er en smart løsning for oss fotografer. Jeg tror at forbrukermakt kunne tvunget kameraprodusentene til standardisering.
DNG – et råformat
Først litt generelt om råfiler. Bilder fotografert i råformat er såkalte «digitale negativer». Det er ikke-destruktive filer der all informasjon er tatt vare på, og ikke noe kastet, slik som for eksempel ved jpg-filer. Ut fra ett og samme negativ kan du lage mange ulike bilder i ulike bildebehandlingsprogrammer, mens du hele tiden beholder den originale råfila. Det er en kjempefordel. DNG er ett av mange råformater.
Åpen kildekode
Hvis du fotograferer med Nikon heter dine råfiler NEF. Canon kaller sine CR2 eller CR3. Litt av problemet er at verken Nikon eller Canon legger ut full dokumentasjon på hvordan filene deres «er skrudd sammen». Adobes DNG er derimot et open source-program, slik at alle kan lage programvare for å lese eller skrive DNG. En del forskjellige programmer leser i dag DNG, ikke bare Adobes programmer, men for eksempel Apples Aperture. Adobe har også laget et gratisprogram for DNG-konvertering. Noen få kameraprodusenter har tatt i bruk DNG, eksempelvis Leica og Hasselblad. Det vil si at du kan hente DNG-bilder rett ut av kamera. Kanskje kommer flere etter hvert?
Mange fordeler
Hva er så fordelene med DNG?
Som nevnt vil det trolig gå greit å lese dagens DNG-bildefiler om et antall år, mens noen proprietære råfiler vil kunne by på problemer. Kanskje vil de store produsentene som Nikon og Canon (hvis de fortsatt er store om noen år) til en hver tid sørge for bakoverkompatibilitet slik at du alltid får lest gamle NEF-filer. Dette er selvsagt utrolig viktig for ettertiden.
Nesten like viktig er at metadata og informasjon om alle endringer i bildet integreres i DNG-filer, og ikke legger seg som en såkalt sidecar-fil (XMP-fil) i ei egen mappe. Skilles de to vil all tekstlig informasjon om bildet være borte vekk. I et program som for eksempel Lightroom skal man holde tunga rett i munnen for ikke å krølle til koblingen mellom selve bildet og justeringsfila (XMP) ettersom denne ligger i en helt annen katalog ofte et helt annet sted på maskinen. Spesielt når du skaffer deg ny datamaskin er det nervepirrende greier å få koblet bilder og XMP-katalogen i Lightroom på den nye maskinen
En tredje fordel er at DNG inkluderer en såkalt «checksum» som kan oppdage filfeil, noe som er en stor fordel for filer som skal arkiveres. Med vanlige råfiler er det oftest umulig å detektere såkalt korrupte filer.
Og til sist er DNG-filene vanligvis er 15-20 prosent mindre enn «vanlige» rå/filer, noe som kanskje ikke betyr all verden siden lagring blir billigere og billigere.
Verd å konvertere til DNG?
Hvis du kun fotograferer i jpg-format eller hvis kameraet ditt ikke kan fotografere i råformat så kan du bare glemme DNG. Men hvis du fotograferer mye i råformat, så kan du muligens vurdere om det kan være verd å konvertere filene dine. Utviklingen på digitalkamera-fronten går fort. Ved å konvertere proprietære filer til DNG-standarden øker du sjansen for at filene kan leses på tvers av alle plattformer, og over tid. Det er ikke aldeles sikkert at etterslekten vil kunne nyttiggjøre seg gamle filer fra for eksempel Sony eller Samsung- kameraer.
Konvertering til DNG
Konvertering til DNG er ganske enkelt. Hvis du bruker et program som Lightroom, så kan du allerede under importen konvertere dine råfiler til DNG. Dette tar litt lengre tid enn ved vanlig import. Har du mange bilder, kan du gjøre det i etterkant. (Library-modulen -> Library i toppmenyen -> Convert Photo to DNG)
Du kan også bruke et eget DNG-program. Adobe har et gratisprogram for konvertering av filer fra mer enn 600 forskjellige kameramerker.
Her er programmet for Windows
og her for Mac
Det har ikke noe for seg å konvertere jpg-filer til DNG. Dessuten må vi ha lov til å anta at jpg-formatet (i en eller annen form) vil fungere godt inn i fremtiden, siden det allerede er et veletablert filformat i hele verden.
I en del programvare er det mulig å beholde råfila og ha denne i tillegg til DNG. Tja, hver sin lyst. Noen bruker både bukseseler og belte. Jeg tror nok jeg ville skrote råfila i trygg forvissning om at DNG er minst like solid og stabil. Uansett konverterer jeg alltid de aller beste bildene til ulike kataloger som høykvalitets jpg og med ICC-profil Adobe RGB (1998).
DNG er det universelle råfilformatet – som du kanskje ikke engang har hørt om. Hvis du fotograferer mye i rå bør du sette deg inn i hva DNG er god for. Kanskje bør du vurdere å konvertere dine kamera-spesifikke råfiler til universalformatet DNG, og med det sikre deg at bildefilene dine kan sees også en gang i fremtiden.
I 2004 lanserte programvarehuset Adobe filformatet DNG (Digital Negative Group) som et open source råformat. Håpet var at dette skulle bli like godt mottatt og anvendt i foto-verdenen som pdf (portabelt dataformat) i dokument-verdenen. Man så nok for seg at alle kameraprodusentene skulle ta dette i bruk, slik at råformat-filer fra Nikon, Canon, Olympus, Fujifilm, mm alle kom ut i DNG-filer, og ikke som nå at alle kameraprodusenter lager sine egne (proprietære) råformater. I det minste å etablere et universelt filformat som kunne sikre at vi også i fremtiden kan lese bildefilene våre, selv om de er laget i gamle råformater som ikke lengre støttes.
Det beste man kan si om utbredelsen av DNG så langt er at Ting Tar Tid. Kameraprodusentene (med noen få unntak) jublet ikke akkurat. Når det gjelder forbrukerne (=fotografene) så har de ikke akkurat mast om å få filer i DNG. Mange har kanskje ikke engang hørt om dette filformatet. Det er synd, for DNG er en smart løsning for oss fotografer. Jeg tror at forbrukermakt kunne tvunget kameraprodusentene til standardisering.
DNG – et råformat
Først litt generelt om råfiler. Bilder fotografert i råformat er såkalte «digitale negativer». Det er ikke-destruktive filer der all informasjon er tatt vare på, og ikke noe kastet, slik som for eksempel ved jpg-filer. Ut fra ett og samme negativ kan du lage mange ulike bilder i ulike bildebehandlingsprogrammer, mens du hele tiden beholder den originale råfila. Det er en kjempefordel. DNG er ett av mange råformater.
RAW-filformatet til Fujifilm heter RAF.
Åpen kildekode
Hvis du fotograferer med Nikon heter dine råfiler NEF. Canon kaller sine CR2 eller CR3. Litt av problemet er at verken Nikon eller Canon legger ut full dokumentasjon på hvordan filene deres «er skrudd sammen». Adobes DNG er derimot et open source-program, slik at alle kan lage programvare for å lese eller skrive DNG. En del forskjellige programmer leser i dag DNG, ikke bare Adobes programmer, men for eksempel Apples Aperture. Adobe har også laget et gratisprogram for DNG-konvertering. Noen få kameraprodusenter har tatt i bruk DNG, eksempelvis Leica og Hasselblad. Det vil si at du kan hente DNG-bilder rett ut av kamera. Kanskje kommer flere etter hvert?
Mange fordeler
Hva er så fordelene med DNG?
Som nevnt vil det trolig gå greit å lese dagens DNG-bildefiler om et antall år, mens noen proprietære råfiler vil kunne by på problemer. Kanskje vil de store produsentene som Nikon og Canon (hvis de fortsatt er store om noen år) til en hver tid sørge for bakoverkompatibilitet slik at du alltid får lest gamle NEF-filer. Dette er selvsagt utrolig viktig for ettertiden.
Nesten like viktig er at metadata og informasjon om alle endringer i bildet integreres i DNG-filer, og ikke legger seg som en såkalt sidecar-fil (XMP-fil) i ei egen mappe. Skilles de to vil all tekstlig informasjon om bildet være borte vekk. I et program som for eksempel Lightroom skal man holde tunga rett i munnen for ikke å krølle til koblingen mellom selve bildet og justeringsfila (XMP) ettersom denne ligger i en helt annen katalog ofte et helt annet sted på maskinen. Spesielt når du skaffer deg ny datamaskin er det nervepirrende greier å få koblet bilder og XMP-katalogen i Lightroom på den nye maskinen
En tredje fordel er at DNG inkluderer en såkalt «checksum» som kan oppdage filfeil, noe som er en stor fordel for filer som skal arkiveres. Med vanlige råfiler er det oftest umulig å detektere såkalt korrupte filer.
Og til sist er DNG-filene vanligvis er 15-20 prosent mindre enn «vanlige» rå/filer, noe som kanskje ikke betyr all verden siden lagring blir billigere og billigere.
Verd å konvertere til DNG?
Hvis du kun fotograferer i jpg-format eller hvis kameraet ditt ikke kan fotografere i råformat så kan du bare glemme DNG. Men hvis du fotograferer mye i råformat, så kan du muligens vurdere om det kan være verd å konvertere filene dine. Utviklingen på digitalkamera-fronten går fort. Ved å konvertere proprietære filer til DNG-standarden øker du sjansen for at filene kan leses på tvers av alle plattformer, og over tid. Det er ikke aldeles sikkert at etterslekten vil kunne nyttiggjøre seg gamle filer fra for eksempel Sony eller Samsung- kameraer.
Konvertering til DNG
Konvertering til DNG er ganske enkelt. Hvis du bruker et program som Lightroom, så kan du allerede under importen konvertere dine råfiler til DNG. Dette tar litt lengre tid enn ved vanlig import. Har du mange bilder, kan du gjøre det i etterkant. (Library-modulen -> Library i toppmenyen -> Convert Photo to DNG)
Strengt tatt handler det om hvordan vi kan være like sikker på å lese/se bildefiler en gang i fremtiden, som vi i dag kan ta opp et godt lagret fargedias som er like bra som da det ble tatt. Strengt tatt handler det om hvordan vi kan være like sikker på å lese/se digitale bildefiler en gang i fremtiden, som vi i dag kan ta opp et godt lagret fargedias som er like bra som da det ble tatt.
Du kan også bruke et eget DNG-program. Adobe har et gratisprogram for konvertering av filer fra mer enn 600 forskjellige kameramerker.
Her er programmet for Windows
og her for Mac
Det har ikke noe for seg å konvertere jpg-filer til DNG. Dessuten må vi ha lov til å anta at jpg-formatet (i en eller annen form) vil fungere godt inn i fremtiden, siden det allerede er et veletablert filformat i hele verden.
I en del programvare er det mulig å beholde råfila og ha denne i tillegg til DNG. Tja, hver sin lyst. Noen bruker både bukseseler og belte. Jeg tror nok jeg ville skrote råfila i trygg forvissning om at DNG er minst like solid og stabil. Uansett konverterer jeg alltid de aller beste bildene til ulike kataloger som høykvalitets jpg og med ICC-profil Adobe RGB (1998).
Jeg har også hatt program som ikke ville åpne Adobe DNG, men Leica M8.2 var ok.
Nå lagrer jeg alle ferdige bilder i jpg format, da er jeg ganske sikker på at jeg kan bruke dem l noen år fremover.