Skrevet av Christine TolpinrudEkstraforedrag, full sal og stående applaus. Raúl Cañibano Ercilla tok Nordic Light-publikummet med storm under årets festival.
- Jeg hadde aldri trodd at mitt arbeid skulle bli så godt mottatt. Det er veldig spennende, sier Raúl Cañibano Ercilla til foto.no via fotograf og landsmann Pedro Abascal, som for anledningen fungerer som oversetter.
Cañibano var en av seks cubanske fotografer som gjestet årets Nordic Light-festival, og utvilsomt den som har fått mest oppmerksomhet. Den lille fotografen med de store bildene ble så populær etter foredraget han holdt torsdag morgen, at arrangørene ikke hadde annet valg enn å sette opp et nytt et samme kveld. I en time fikk en nærmest fullsatt sal se bilder fra en over 20 år lang karriere som fotograf, bilder fra den cubanske hverdagen, i svart/hvitt og strippet for 50-tallsbiler og menn med sigar, men fulle av humor og avgjørende øyeblikk.
De neste dagene summet det i festivalgangene om den cubanske fotografen med de spesielle bildene. At bildene skaper reaksjoner, har han opplevd før.
- Men ikke i dette formatet. Den store salen og alle menneskene. Jeg blir stoppet på gaten for å snakke om arbeidet mitt. Det er første gang, sier han.
Oppdaget fotografi ved en tilfeldighet
Som utdannet sveiser og med jobb innen flybransjen, var det en tilfedighet som førte til at Cañibano begynte å interessere seg for fotografi i 1990.
- Jeg gikk gjennom gamlebyen i Havana og så Fototeca (fotogalleri i Havana, journ. anm.) som viste en utstilling av Alfredo Sarabia, en cubansk fotograf. Da jeg så utstillingen sa jeg til meg selv, det er dette jeg vil gjøre.
Han sluttet i jobben umiddelbart og brukte alle pengene sine på et russisk kamera og mørkeromsutstyr. Men de gode bildene kom ikke av seg selv. Det fantes ingen fotoutdanning på Cuba, så han ble en flittig gjest på biblioteket der han kikket på bøker om kunst og foto. Henri Cartier-Bresson ble en stor innflytelse, og spesielt surrealismen fanget interessen.
- Kanskje det er derfor bildene mine har det litt mystiske uttrykket. Jeg syns surrealismen er veldig poetisk og har mange lag, forteller han.
Fotografkarrieren begynte forsiktig, og han jobbet mye som fotograf i bryllup og bursdager for å tjene penger til å kunne kjøpe materialer. Ved siden av jobbet han med egne prosjekter. Vandrende Havana rundt med et lite kamera og ett objektiv fotograferte han situasjoner han kom over. Ikke lenge etterpå begynte han å stille ut bildene sine, både nasjonalt og internasjonalt.
Fra analog til digital
Så kom krisen. Sovjetunionen falt og cubanske butikkhyller var tomme. Strømmen av film importert fra Øst-Tyskland stoppet og cubanske fotografer møtte en ny hverdag.
- Det eneste vi hadde var utgått film og utgåtte kjemikalier, forteller han.
Mangelen på materialer betydde at hvert bilde måtte telle. Fotografene lærte seg å se og tenke før de knipset, og hadde ikke råd til feilskjær. Dette er lærdom og erfaring de har tatt med seg inn i den digitale alderen, forteller flere av de cubanske fotografene som gjestet festivalen.
For på tross av at det ikke finnes profesjonelt digitalt fotoutstyr i butikkhyllene på Cuba, har flere av fotografene allikevel konvertert. Cañibano forteller at overgangen var vanskelig, men nyttig.
- Jeg prøvde å gjøre det samme som før, men med nye kameraer, nye materialer, nytt utstyr, men det var vanskelig å løsrive seg fra det jeg gjorde tidligere. Men jeg tror den digitale endringen var bra for meg og det digitale har noen fordeler fordi du kan se bildet så raskt. Det spiller uansett ingen rolle hvilket medium du bruker, du uttrykker deg selv.
I dag jobber han hovedsakelig med langtidsprosjekter. I Tierra Guajira har han reist rundt på Cuba og fotografert livet blant arbeidere på landsbygda. El Rincon er en serie med bilder av den årlige religiøse hendelsen til minne om Saint Lazarus, der folk går eller krabber til en tidligere koloni for spedalske i håp om helbredelse for seg selv eller familien. Hans nyeste prosjekt handler om eldre mennesker. Mellom prosjektene fortsetter han å fange absurde hverdagssituasjoner i Havana.
Ønsket for fremtiden er klart.
- Å fortsette å uttrykke meg selv. Jeg tror mitt arbeid er veldig personlig, det som kommer ut er det jeg føler.
Vil tilbake til Norge
Alle de cubanske fotografene som har besøkt festivalen har vist bilder fra hjemlandet, og jobber i all hovedsak der. Men Cañibano har også fotografert i andre land, blant annet deltok han i 2001 på en kulturutveksling med to amerikanske fotografer, der de besøkte hverandre på sine respektive hjemsteder og jobbet med et prosjekt sammen som resulterte i en stor utstilling. Det var et prosjekt som fristet til gjentakelse. For så godt har han og kollega Pedro Abascal trivdes i Norge at de gjerne vil komme tilbake.
- Vi har lyst til å gjøre det samme her. Altså, Raul og Pedro kommer til Norge, og tar deretter to norske fotografer med seg til Cuba. Så lager vi et prosjekt sammen, sier han og retter en åpen invitasjon til norske fotografer.
De siste årene har Cañibanos arbeider blitt stadig mer anerkjent. Han har vunnet flere priser i hjemlandet og stilt ut over store deler av verden. I mai venter neste utfordring. Da skal han ha separatutstilling på Reportage-festivalen i Sydney, Australia. Ved siden av fotografer som James Nachtwey, Alex Webb og Rebecca Norris Webb.
Raul Cañibano Ercilla sin nettside er for øyeblikket under konstruksjon, men flere av hans bilder kan sees her: www.rogelioelfotografo.com
- Jeg hadde aldri trodd at mitt arbeid skulle bli så godt mottatt. Det er veldig spennende, sier Raúl Cañibano Ercilla til foto.no via fotograf og landsmann Pedro Abascal, som for anledningen fungerer som oversetter.
Cañibano var en av seks cubanske fotografer som gjestet årets Nordic Light-festival, og utvilsomt den som har fått mest oppmerksomhet. Den lille fotografen med de store bildene ble så populær etter foredraget han holdt torsdag morgen, at arrangørene ikke hadde annet valg enn å sette opp et nytt et samme kveld. I en time fikk en nærmest fullsatt sal se bilder fra en over 20 år lang karriere som fotograf, bilder fra den cubanske hverdagen, i svart/hvitt og strippet for 50-tallsbiler og menn med sigar, men fulle av humor og avgjørende øyeblikk.
De neste dagene summet det i festivalgangene om den cubanske fotografen med de spesielle bildene. At bildene skaper reaksjoner, har han opplevd før.
- Men ikke i dette formatet. Den store salen og alle menneskene. Jeg blir stoppet på gaten for å snakke om arbeidet mitt. Det er første gang, sier han.
Oppdaget fotografi ved en tilfeldighet
Som utdannet sveiser og med jobb innen flybransjen, var det en tilfedighet som førte til at Cañibano begynte å interessere seg for fotografi i 1990.
- Jeg gikk gjennom gamlebyen i Havana og så Fototeca (fotogalleri i Havana, journ. anm.) som viste en utstilling av Alfredo Sarabia, en cubansk fotograf. Da jeg så utstillingen sa jeg til meg selv, det er dette jeg vil gjøre.
Han sluttet i jobben umiddelbart og brukte alle pengene sine på et russisk kamera og mørkeromsutstyr. Men de gode bildene kom ikke av seg selv. Det fantes ingen fotoutdanning på Cuba, så han ble en flittig gjest på biblioteket der han kikket på bøker om kunst og foto. Henri Cartier-Bresson ble en stor innflytelse, og spesielt surrealismen fanget interessen.
- Kanskje det er derfor bildene mine har det litt mystiske uttrykket. Jeg syns surrealismen er veldig poetisk og har mange lag, forteller han.
Fotografkarrieren begynte forsiktig, og han jobbet mye som fotograf i bryllup og bursdager for å tjene penger til å kunne kjøpe materialer. Ved siden av jobbet han med egne prosjekter. Vandrende Havana rundt med et lite kamera og ett objektiv fotograferte han situasjoner han kom over. Ikke lenge etterpå begynte han å stille ut bildene sine, både nasjonalt og internasjonalt.
Fra analog til digital
Så kom krisen. Sovjetunionen falt og cubanske butikkhyller var tomme. Strømmen av film importert fra Øst-Tyskland stoppet og cubanske fotografer møtte en ny hverdag.
- Det eneste vi hadde var utgått film og utgåtte kjemikalier, forteller han.
Mangelen på materialer betydde at hvert bilde måtte telle. Fotografene lærte seg å se og tenke før de knipset, og hadde ikke råd til feilskjær. Dette er lærdom og erfaring de har tatt med seg inn i den digitale alderen, forteller flere av de cubanske fotografene som gjestet festivalen.
For på tross av at det ikke finnes profesjonelt digitalt fotoutstyr i butikkhyllene på Cuba, har flere av fotografene allikevel konvertert. Cañibano forteller at overgangen var vanskelig, men nyttig.
- Jeg prøvde å gjøre det samme som før, men med nye kameraer, nye materialer, nytt utstyr, men det var vanskelig å løsrive seg fra det jeg gjorde tidligere. Men jeg tror den digitale endringen var bra for meg og det digitale har noen fordeler fordi du kan se bildet så raskt. Det spiller uansett ingen rolle hvilket medium du bruker, du uttrykker deg selv.
I dag jobber han hovedsakelig med langtidsprosjekter. I Tierra Guajira har han reist rundt på Cuba og fotografert livet blant arbeidere på landsbygda. El Rincon er en serie med bilder av den årlige religiøse hendelsen til minne om Saint Lazarus, der folk går eller krabber til en tidligere koloni for spedalske i håp om helbredelse for seg selv eller familien. Hans nyeste prosjekt handler om eldre mennesker. Mellom prosjektene fortsetter han å fange absurde hverdagssituasjoner i Havana.
Ønsket for fremtiden er klart.
- Å fortsette å uttrykke meg selv. Jeg tror mitt arbeid er veldig personlig, det som kommer ut er det jeg føler.
Vil tilbake til Norge
Alle de cubanske fotografene som har besøkt festivalen har vist bilder fra hjemlandet, og jobber i all hovedsak der. Men Cañibano har også fotografert i andre land, blant annet deltok han i 2001 på en kulturutveksling med to amerikanske fotografer, der de besøkte hverandre på sine respektive hjemsteder og jobbet med et prosjekt sammen som resulterte i en stor utstilling. Det var et prosjekt som fristet til gjentakelse. For så godt har han og kollega Pedro Abascal trivdes i Norge at de gjerne vil komme tilbake.
- Vi har lyst til å gjøre det samme her. Altså, Raul og Pedro kommer til Norge, og tar deretter to norske fotografer med seg til Cuba. Så lager vi et prosjekt sammen, sier han og retter en åpen invitasjon til norske fotografer.
De siste årene har Cañibanos arbeider blitt stadig mer anerkjent. Han har vunnet flere priser i hjemlandet og stilt ut over store deler av verden. I mai venter neste utfordring. Da skal han ha separatutstilling på Reportage-festivalen i Sydney, Australia. Ved siden av fotografer som James Nachtwey, Alex Webb og Rebecca Norris Webb.
Raul Cañibano Ercilla sin nettside er for øyeblikket under konstruksjon, men flere av hans bilder kan sees her: www.rogelioelfotografo.com
Christine Tolpinrud
Raul Cañibano Ercilla fikk mye oppmerksomhet på årets Nordic Light.
Raul Cañibano Ercilles
Fra serien Tierra Guajira
Raul Cañibano Ercilles
Fra serien Tierra Guajira
Raul Cañibano Ercilles
Fra serien Tierra Guajira
Raul Cañibano Ercilles
Fra serien Tierra Guajira
