Skrevet av Frank HesjedalFørskommende fredag (30. mars) klokken 1800 åpner Per Ole Hagen utstillingen Norwegian Metal In Concert på Galleri MAP i Oslo. Utstillingen arrangeres i samarbeid med Infernofestivalen. Les om utstillingen
I over 35 år har Per Ole Hagen jobbet profesjonelt med musikk, som lærer, foreleser, journalist, produsent, forfatter, i Rikskonsertene, og også som musiker frem til han var rundt 30. De siste 20 årene har han jobbet i NRK, først som musikksjef i NRK P1, de siste tre årene som musikkrettighetsansvarlig. Og yrket sitt innen musikk kombinerer Per Ole Hagen med en lidenskap for fotografering.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Da jeg var ung fotograferte jeg sporadisk med min fars Leica, siden med et russisk speilreflekskamera jeg kjøpte av en venn. Husker ikke en gang merket nå. Det var først i godt voksen alder at den store interessen for spesielt konsertfoto ble vakt. Cirka de siste 10 årene har jeg fotografert en hel mengde konserter, tilsammen over 1000 forskjellige artister. I tillegg er jeg fascinert av fugler i lufta, spesielt ender og gjess, men også hegrer og måker i forskjellige varianter. Til sommeren håper jeg å få fotografert havørn på Helgelandskysten.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg har egentlig to forskjellige prosjekter når jeg fotograferer konserter. Det ene er å fange portretter av artistene mens de er inne i musikken. Jeg har tatt noen slike hvor jeg er godt fornøyd med uttrykket. Lou Reed, Sveinung Hovensjø, Neil Young, Patti Smith og David Johansen fra New York Dolls er artister jeg føler jeg har fått bra til.
- Det andre prosjektet er å fange en positur, en måte artistene står eller beveger seg. De siste par årene har jeg fotografert mange metallband, og det opplever jeg som svært spennene. Til å begynne med var jeg ikke så fortrolig med musikken, men nå synes jeg flere av bandene er riktig gode, og jeg har stor glede av konsertene.
- Dette siste prosjektet matcher også interessen for fuglefotografering. Jeg er egentlig ikke interessert i hvilke fugler jeg fotograferer, bare de ser bra ut i lufta. Utfordringen er å ta et bilde hvor vingene har den rette formen, og hvor jeg får til kombinasjonen av skarphet, lys, farger og følelsen av bevegelse.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Først og fremst at bildet sier meg noe. Jeg er også svak for god komposisjoner og at det tekniske stemmer. Jeg kan også bli inspirert av flott natur, spennende mennesker og interessant arkitektur. Malerier kan også inspirere meg, og jeg har hatt mye glede av og lært mye av å se på klassiske malerier. Spesielt på komposisjon og bruk av tredeling, det gylne snitt og lignende teknikker. Dette forsøker jeg å bruke når jeg komponerer mine egne bilder.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Jeg har aldri tenkt spesielt på ambisjoner, siden jeg alltid har hatt en streit jobb som hovedbeskjeftigelse. Jeg er vel også såpass realist at jeg ikke har så mye tro på at jeg kan leve av å fotografere. Men hadde det vært mulig å kombinere skriving og fotografering, kunne det kanskje være noe når jeg blir pensjonist. Jeg har hatt flere utstillinger på forskjellige festivaler, og har min andre separatutstilling på et galleri, Galleri MAP, nå i vår. I tillegg har jeg en utstilling på Infernofestivalen i Lausanne, Sveits i mars, og sammen med Galleri MAP har jeg laget en katalog med 60 metallbilder som jeg er godt fornøyd med.
Kan du fortelle litt mer konkret om utstillingen på Galleri Map og hva besøkende kan vente seg?
- Utstillingen består av cirka 30 bilder av norske metallband og artister. 6 store som er printet på aluminium, og resten printet på fotopapir i A2 størrelse, i ramme. Galleriet og jeg har et samarbeid med Infernofestivalen i påsken, og det har vært veldig inspirerende for meg å jobbe med de dyktige og ivrige folkene der. Jeg skal også ha en workshop under festivalen, som jeg ser frem til. Utstillingen åpner 30. mars og står til 22. april.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Annie Leibovitz, først og fremst for musikerportrettene hennes. Morten Krogvold for portrettene, og også for den ustoppelige entusiasmen hans. Så er Paal Audestad en konsertfotograf som har et veldig distinkt og tydelig uttrykk, spesielt gjennom Kaizerbildene hans. Steve Bloom for de fantastiske naturfotoene hans. Ellers blir jeg inspirert av mange fotografer her på foto.no.
Kan du si litt om hva du synes er et godt rockefoto?
- Det kan faktisk være så mye. Selv er jeg veldig glad i gode konsertportretter, særlig der du kan se at artisten er inne i musikken. Et slikt bilde trenger ikke ha action i det hele tatt for å være bra. Så har du actionbildene av forskjellige typer, hvor røyk, lys, posering og ikke minst komposisjonen spiller inn. Noen bilder, som Clash-bildet på London Calling og en del andre er ikoniske bilder, men det finnes svært mange gode konsertbilder hvor elementene jeg nevnte stemmer.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Jeg bruker i perioder veldig mye tid, mens det i andre perioder kan være ganske stille. Så bruker jeg også mye tid på redigering av bildene. For meg er redigering i Photoshop nesten meditativt. Jeg forandrer ikke mye på bildene, men bruker tid på å få kontrasten riktig, få komposisjonen til å stemme, og også å få fargene riktig. Når jeg fotograferer konserter eller fugler og dyr, tar jeg som regel veldig mange bilder, og så beholder jeg de beste og kaster resten.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg ønsker å fortsette med å ta bilder av metallband, og også andre artister og sjangre. Dessuten har jeg veldig lyst til å forsøke meg på havørn. Jeg tar makrobilder innimellom, og vil gjerne bli bedre på det.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra idé til ferdig resultat?
- Jeg jobber alltid manuelt, og tar ofte mange bilder av et motiv når jeg først er i gang. Jeg tar bildene i RAW-format og redigerer i Photoshop. Først i ACR, og så lagrer jeg de beste bildene som 16 bit Photoshop-filer. Deretter redigerer jeg videre på disse til jeg er fornøyd. Fra denne originalen lager jeg så versjoner etter behov som jpg-filer.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- For tida bruker jeg et Canon EOS 7D kamera. Jeg har en EF-S 17-55mm linse som jeg bruker på alle konsertene. Den er rask (f/2.8), har IS og kombinerer en ok vidvinkel med nok lengde til de fleste situasjonene. Så kjøpte jeg en brukt EF 70-200mm f/2.8 IS da den nye mark II kom. Flott linse! Den siste linsa jeg bruker, er Canons 100mm f/2.8 IS L Macro. Den er utrolig skarp og dekker makrobehovet mitt.
- Jeg fikk så vidt forsøke det nye Canon EOS 5 Mk III på fotomessa på Lillestrøm, og jeg må si det frister å kjøpe den. Da er det mulig jeg beholder 7D-en og kjøper en 24-70mm i tillegg. Men det koster jo penger, og foreløpig kan jeg ikke ta meg råd til det. Jeg er nok litt opptatt av utstyr, men føler det jeg har nå er ok. Det som kan bli bedre, er høyere ISO-resultat. 7D-en min har en praktisk øverste grense på ISO 1600, og jeg skulle gjerne ha hatt 3200 som normal, med muligheter til 6400 når det kniper.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- For meg var digitalfoto ekstremt viktig. Jeg startet fotografering analogt, og skannet inn bilder til internavis i Rikskonsertene rundt 1990. Så min inngang til digitalfoto var egentlig via skanner og fotoredigering. Jeg kjøpte min første Mac i 1987, og har hatt Mac-er siden. Fra 1989-1997 skrev jeg i PC World Norge, siden Mac World og Publish! Her testet jeg programvare databaser, tekstbehandlere, og musikkprogram. I dag har jeg flere Mac-er, hvor min gamle Mac Pro har fått tre svære harddisker og fungerer som bildeserver. Jeg redigerer på den største iMac-en og har en NAS som backup. Jeg har også en Mac Book Pro som jobbmaskin, så jeg slipper å bruke Windows.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Jeg har et par bilder som jeg er veldig godt fornøyd med, og så har jeg noen jeg er godt fornøyd med. De konsertbildene jeg er best fornøyd med, er de hvor jeg føler du kan høre musikken når du ser bildet. Audrey Horne er et band jeg har fotografert noen ganger, og første gang jeg så dem i 2008, fikk jeg et bilde som fortsatt er på Topp 5 hos meg selv. Tilsvarende er et av bildene fra Neil Youngs konsert på Norwegian Wood for et par år siden.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Her har jeg forsøkt å vise noen av de bildene jeg selv er mest fornøyd med. Hovedsakelig konsertbilder, men også noe natur.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Da jeg meldte meg inn på foto.no i 2004 var jeg temmelig grønn som konsertfotograf, men veldig interessert i å lære. Kommentarene jeg fikk da jeg la ut bilder bidro sterkt til at jeg forsøkte å ta bedre bilder, og ikke minst at jeg ble mer kritisk til egne bilder. Jeg har vært og er medlem av flere nettsteder hvor det bedrives bildekritikk. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig og bra det er å motta kritikk på bilder, og ikke minst å gi det. Jeg lærer nye ting hele tiden, og mener også jeg får et bedre blikk av å se på og mene noe om andre bilder.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
Jeg savner nok noe mer dybde i kritikken på Billedgalleriet. Hadde jeg hatt mer tid, skulle jeg ha vært er aktiv der, men jeg setter stor pris på de mest aktive fotografene der. Ellers er bruktmarkedet veldig bra, jeg har solgt og kjøpt mye utstyr gjennom det. Forøvrig er jeg usikker på hvordan nettstedet kan blir bedre.
Per Ole Hagens hjemmeside
I over 35 år har Per Ole Hagen jobbet profesjonelt med musikk, som lærer, foreleser, journalist, produsent, forfatter, i Rikskonsertene, og også som musiker frem til han var rundt 30. De siste 20 årene har han jobbet i NRK, først som musikksjef i NRK P1, de siste tre årene som musikkrettighetsansvarlig. Og yrket sitt innen musikk kombinerer Per Ole Hagen med en lidenskap for fotografering.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Da jeg var ung fotograferte jeg sporadisk med min fars Leica, siden med et russisk speilreflekskamera jeg kjøpte av en venn. Husker ikke en gang merket nå. Det var først i godt voksen alder at den store interessen for spesielt konsertfoto ble vakt. Cirka de siste 10 årene har jeg fotografert en hel mengde konserter, tilsammen over 1000 forskjellige artister. I tillegg er jeg fascinert av fugler i lufta, spesielt ender og gjess, men også hegrer og måker i forskjellige varianter. Til sommeren håper jeg å få fotografert havørn på Helgelandskysten.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg har egentlig to forskjellige prosjekter når jeg fotograferer konserter. Det ene er å fange portretter av artistene mens de er inne i musikken. Jeg har tatt noen slike hvor jeg er godt fornøyd med uttrykket. Lou Reed, Sveinung Hovensjø, Neil Young, Patti Smith og David Johansen fra New York Dolls er artister jeg føler jeg har fått bra til.
- Det andre prosjektet er å fange en positur, en måte artistene står eller beveger seg. De siste par årene har jeg fotografert mange metallband, og det opplever jeg som svært spennene. Til å begynne med var jeg ikke så fortrolig med musikken, men nå synes jeg flere av bandene er riktig gode, og jeg har stor glede av konsertene.
- Dette siste prosjektet matcher også interessen for fuglefotografering. Jeg er egentlig ikke interessert i hvilke fugler jeg fotograferer, bare de ser bra ut i lufta. Utfordringen er å ta et bilde hvor vingene har den rette formen, og hvor jeg får til kombinasjonen av skarphet, lys, farger og følelsen av bevegelse.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Først og fremst at bildet sier meg noe. Jeg er også svak for god komposisjoner og at det tekniske stemmer. Jeg kan også bli inspirert av flott natur, spennende mennesker og interessant arkitektur. Malerier kan også inspirere meg, og jeg har hatt mye glede av og lært mye av å se på klassiske malerier. Spesielt på komposisjon og bruk av tredeling, det gylne snitt og lignende teknikker. Dette forsøker jeg å bruke når jeg komponerer mine egne bilder.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Jeg har aldri tenkt spesielt på ambisjoner, siden jeg alltid har hatt en streit jobb som hovedbeskjeftigelse. Jeg er vel også såpass realist at jeg ikke har så mye tro på at jeg kan leve av å fotografere. Men hadde det vært mulig å kombinere skriving og fotografering, kunne det kanskje være noe når jeg blir pensjonist. Jeg har hatt flere utstillinger på forskjellige festivaler, og har min andre separatutstilling på et galleri, Galleri MAP, nå i vår. I tillegg har jeg en utstilling på Infernofestivalen i Lausanne, Sveits i mars, og sammen med Galleri MAP har jeg laget en katalog med 60 metallbilder som jeg er godt fornøyd med.
Kan du fortelle litt mer konkret om utstillingen på Galleri Map og hva besøkende kan vente seg?
- Utstillingen består av cirka 30 bilder av norske metallband og artister. 6 store som er printet på aluminium, og resten printet på fotopapir i A2 størrelse, i ramme. Galleriet og jeg har et samarbeid med Infernofestivalen i påsken, og det har vært veldig inspirerende for meg å jobbe med de dyktige og ivrige folkene der. Jeg skal også ha en workshop under festivalen, som jeg ser frem til. Utstillingen åpner 30. mars og står til 22. april.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Annie Leibovitz, først og fremst for musikerportrettene hennes. Morten Krogvold for portrettene, og også for den ustoppelige entusiasmen hans. Så er Paal Audestad en konsertfotograf som har et veldig distinkt og tydelig uttrykk, spesielt gjennom Kaizerbildene hans. Steve Bloom for de fantastiske naturfotoene hans. Ellers blir jeg inspirert av mange fotografer her på foto.no.
Kan du si litt om hva du synes er et godt rockefoto?
- Det kan faktisk være så mye. Selv er jeg veldig glad i gode konsertportretter, særlig der du kan se at artisten er inne i musikken. Et slikt bilde trenger ikke ha action i det hele tatt for å være bra. Så har du actionbildene av forskjellige typer, hvor røyk, lys, posering og ikke minst komposisjonen spiller inn. Noen bilder, som Clash-bildet på London Calling og en del andre er ikoniske bilder, men det finnes svært mange gode konsertbilder hvor elementene jeg nevnte stemmer.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Jeg bruker i perioder veldig mye tid, mens det i andre perioder kan være ganske stille. Så bruker jeg også mye tid på redigering av bildene. For meg er redigering i Photoshop nesten meditativt. Jeg forandrer ikke mye på bildene, men bruker tid på å få kontrasten riktig, få komposisjonen til å stemme, og også å få fargene riktig. Når jeg fotograferer konserter eller fugler og dyr, tar jeg som regel veldig mange bilder, og så beholder jeg de beste og kaster resten.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg ønsker å fortsette med å ta bilder av metallband, og også andre artister og sjangre. Dessuten har jeg veldig lyst til å forsøke meg på havørn. Jeg tar makrobilder innimellom, og vil gjerne bli bedre på det.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra idé til ferdig resultat?
- Jeg jobber alltid manuelt, og tar ofte mange bilder av et motiv når jeg først er i gang. Jeg tar bildene i RAW-format og redigerer i Photoshop. Først i ACR, og så lagrer jeg de beste bildene som 16 bit Photoshop-filer. Deretter redigerer jeg videre på disse til jeg er fornøyd. Fra denne originalen lager jeg så versjoner etter behov som jpg-filer.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- For tida bruker jeg et Canon EOS 7D kamera. Jeg har en EF-S 17-55mm linse som jeg bruker på alle konsertene. Den er rask (f/2.8), har IS og kombinerer en ok vidvinkel med nok lengde til de fleste situasjonene. Så kjøpte jeg en brukt EF 70-200mm f/2.8 IS da den nye mark II kom. Flott linse! Den siste linsa jeg bruker, er Canons 100mm f/2.8 IS L Macro. Den er utrolig skarp og dekker makrobehovet mitt.
- Jeg fikk så vidt forsøke det nye Canon EOS 5 Mk III på fotomessa på Lillestrøm, og jeg må si det frister å kjøpe den. Da er det mulig jeg beholder 7D-en og kjøper en 24-70mm i tillegg. Men det koster jo penger, og foreløpig kan jeg ikke ta meg råd til det. Jeg er nok litt opptatt av utstyr, men føler det jeg har nå er ok. Det som kan bli bedre, er høyere ISO-resultat. 7D-en min har en praktisk øverste grense på ISO 1600, og jeg skulle gjerne ha hatt 3200 som normal, med muligheter til 6400 når det kniper.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- For meg var digitalfoto ekstremt viktig. Jeg startet fotografering analogt, og skannet inn bilder til internavis i Rikskonsertene rundt 1990. Så min inngang til digitalfoto var egentlig via skanner og fotoredigering. Jeg kjøpte min første Mac i 1987, og har hatt Mac-er siden. Fra 1989-1997 skrev jeg i PC World Norge, siden Mac World og Publish! Her testet jeg programvare databaser, tekstbehandlere, og musikkprogram. I dag har jeg flere Mac-er, hvor min gamle Mac Pro har fått tre svære harddisker og fungerer som bildeserver. Jeg redigerer på den største iMac-en og har en NAS som backup. Jeg har også en Mac Book Pro som jobbmaskin, så jeg slipper å bruke Windows.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Jeg har et par bilder som jeg er veldig godt fornøyd med, og så har jeg noen jeg er godt fornøyd med. De konsertbildene jeg er best fornøyd med, er de hvor jeg føler du kan høre musikken når du ser bildet. Audrey Horne er et band jeg har fotografert noen ganger, og første gang jeg så dem i 2008, fikk jeg et bilde som fortsatt er på Topp 5 hos meg selv. Tilsvarende er et av bildene fra Neil Youngs konsert på Norwegian Wood for et par år siden.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Her har jeg forsøkt å vise noen av de bildene jeg selv er mest fornøyd med. Hovedsakelig konsertbilder, men også noe natur.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Da jeg meldte meg inn på foto.no i 2004 var jeg temmelig grønn som konsertfotograf, men veldig interessert i å lære. Kommentarene jeg fikk da jeg la ut bilder bidro sterkt til at jeg forsøkte å ta bedre bilder, og ikke minst at jeg ble mer kritisk til egne bilder. Jeg har vært og er medlem av flere nettsteder hvor det bedrives bildekritikk. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig og bra det er å motta kritikk på bilder, og ikke minst å gi det. Jeg lærer nye ting hele tiden, og mener også jeg får et bedre blikk av å se på og mene noe om andre bilder.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
Jeg savner nok noe mer dybde i kritikken på Billedgalleriet. Hadde jeg hatt mer tid, skulle jeg ha vært er aktiv der, men jeg setter stor pris på de mest aktive fotografene der. Ellers er bruktmarkedet veldig bra, jeg har solgt og kjøpt mye utstyr gjennom det. Forøvrig er jeg usikker på hvordan nettstedet kan blir bedre.
Per Ole Hagens hjemmeside
Animal Alpha
Per Ole Hagen
Bruce Springsteen
Per Ole Hagen
Audrey Horne
Per Ole Hagen
Enslaved
Per Ole Hagen
Hank von Helvete
Per Ole Hagen
Kaizers Orchestra
Per Ole Hagen
Mayhem
Per Ole Hagen
Tal Wilkenfeld
Per Ole Hagen
The roots
Per Ole Hagen
Brukere:
mvh Ulv